| Hva skjer i internasjonal mjølkeproduksjon?
Den siste tida har vi fått meldinger om stadig stigende verdensmarkedspriser på mjølk. For bedre å kunne forstå hva som skjer i internasjonal mjølkeproduksjon rapporterer et internasjonalt forskernettverk årlig om den økonomiske situasjonen og utviklingstrekk i verdens mjølkeproduksjon. 2007-rapporten inneholder detaljerte økonomiske data fra 120 typiske brukstyper i 38 land og analyser av profilen på mjølkeproduksjonen i 73 land.
IFCN (International Farm Comparison Network) består av forskere fra mer enn 70 land. Norske partnere er forsker Ola Flaten i NILF og fagsjef Bjørn Gunnar Hansen i TINE Rådgiving.
Mest mjølk i India, Kina øker raskest
India var den største mjølkeprodusenten i 2005 (108 mill. tonn), fulgt av USA med 76 mill. tonn. De 25 EU-landa produserte i alt 153 mill. tonn. Storeksportøren New Zealand oppnådde nær 16 mill. tonn, mens produksjonen i Norge var 1,8 mill. tonn.
Fra 2000 til 2005 har verdens mjølkeproduksjon årlig vokst med 1,8 %. Årlig tilvekst var størst i Kina med hele 17,1 %, men de produserte likevel ikke mer enn 24,5 mill. tonn i 2005. Målt i absolutte tall vokste både Kina og India med 15-16 millioner tonn mjølk i femårsperioden. USA, Pakistan, Brasil og New Zealand fulgte deretter med en vekst på 3-5 mill. tonn. Nedgangen var størst i Argentina (-1,7 mill. tonn), Russland (-0,9 mill. tonn) og Australia (-0,7 mill. tonn).
Mjølkepriser
Rapporten belyser prisutvikling på mjølk og drøfter hva som kan skje med prisene framover. Verdensmarkedspriser på mjølkeprodukter har mer enn doblet seg det siste året, men det er først fra 2007 prisforhøyningene for fullt kan slå inn hos mjølkebøndene. I USA, EU, New Zealand, Japan og Brasil falt utbetalingsprisen (målt i nasjonale valutaer) til bonde fra 2005 til 2006.
Bøndene i Sør-Korea oppnådde høgest mjølkepris i 2006 med 5,50 kr per kg (figur 1). Japan, Canada og Sveits hadde også høgere pris enn i Norge (3,40 kr. per kg). Gjennomsnittsprisen i EU-15 var 2,40 kr per kg mjølk, men med variasjoner mellom land. Hellas, Italia og Finland var prisledere, mens bøndene i Storbritannia og Irland fikk dårligst betalt med 2 kr per kg. I USA falt utbetalingsprisen til under 2 kr per kg. I Australia, New Zealand og Argentina er prisene låge.
| | Figur 1. Utbetalingspris til produsent i 2006, kr per kg energikorrigert mjølk. (USD1 = 6,42 norske kr.) | Kostnader
Kostnadene ved å produsere mjølk var høgere i 2006 enn året før. Viktige årsaker var stigende priser på energi, jord og arbeidskraft. Siden fôrprisene først økte på slutten av året, hadde de begrenset virkning i 2006, men de vil definitivt påvirke kostnadene i 2007.
Vurdert ut fra kostnadene på et typisk mjølkebruk av gjennomsnittsstørrelse i hvert enkelt land, var produksjonen i 2006 billigst i Argentina, New Zealand og Australia (figur 2). De har store jordvidder, god tilgang på beiter året rundt og små krav til fjøs, lagerplass og maskinpark. I Argentina har også en svak valuta bidratt til å senke kostnadene. Kostnadene var også låge i mange utviklingsland, inkludert på bruk med ett par kyr, her eksemplifisert med India. Skrale lønninger i utviklingsland bidrar sterkt til det låge kostnadsnivået, men er heller ett tegn på bunnløs fattigdom enn internasjonal konkurransekraft. Mjølkekvaliteten i utviklingsland er ikke sammenliknbar med den i rike land.
| | Figur 2. Kostnader på typiske mjølkebruk i 2006. Totale kostnader i mjølkeproduksjonen (salg av kjøtt fra utrangerte kyr og livdyrkalver inkludert) per kg energikorrigert mjølk. (USD1 = 6,42 norske kr.) |
I USA var kostnaden 2,50 kr per kg mjølk, mens de bedre strøk i Vest-Europa lå opptil ei krone høgere. I områder med kaldere klima og vanskelig topografi blir fôravlingene lågere, drifta mer arbeidskrevende og innkjøpt kraftfôr kan være dyrt. Sveits, Østerrike, Norge og Finland hadde derfor de høgeste kostnadene (5-9 kr per kg mjølk), også for større typebruk enn de som er vist i figuren. For å kunne sikre drifta mottar brukere i disse områdene mest i direkte støtte. Likevel hadde de og andre vesteuropeiske mjølkebønder lågere årsverksinntekter enn lønnsmottakere i nærområdet.
150 millioner mjølkebruk i verden
Rapporten anslår at det finnes nær 150 millioner gardsbruk som produserer mjølk i verden, mange som tilnærma sjølbergingshushold i utviklingsland. India (75 mill.) og Pakistan (15 mill.) fulgt av Etiopia (4,6 mill.) hadde flest mjølkebruk i 2005. Ukraina og Tyrkia hadde mer enn 2 mill. mjølkebruk. Til sammenlikning blir det få mjølkebruk i f.eks. USA (78 000), EU-15 (0,5 mill.), Sveits (42 000) og Norge (16 000).
Utviklingen i antall mjølkebruk fra 2000 til 2005 viser to hovedtrender. I flere av utviklingslanda økte antall mjølkebruk, fordi økt produksjon og forbruk av mjølk ses på som en naturlig og viktig del av velstandsutviklinga. I utviklede land går antall mjølkebruk ned med 2-10 % per år. Bruksavgangen var størst i Danmark (-9,2 %). Avskallingen var også rask i Sverige (-7,1 %) og Finland (-6,7 %). Bruksavgangen i Norge (-6,2 %) var relativt høg. I Belgia, Canada, Frankrike, Tyskland, Japan, Storbritannia og Sveits var årlig nedleggingstakt mindre enn 5 %.
Hvor store var mjølkebrukene i 2005?
IFCN anslår at gjennomsnittsbruket i verden har 2,4 mjølkekyr, men variasjonene mellom (og innen) land er store. I de fleste land i Asia, Øst-Europa, Afrika og deler av Latin-Amerika var bruksstørrelsen under 10 kyr. I 15 land hadde gjennomsnittsbesetningen flere enn 50 kyr. I sju land var gjennomsnittet større enn 100 kyr: New Zealand (315), Australia (218), Argentina (153), Tsjekkia (153), Sør-Afrika (130), USA (115) og Israel (105). Et spesialtilfelle var Saudi-Arabia, hvor mer enn 55-60 % av kyrne ble holdt i 28 spesialiserte enheter med 6600 kyr i gjennomsnitt, og med en mjølkepris godt over norsk nivå.
Gjennomsnittsbesetningen i EU-15 var på 35 kyr. Det norske gjennomsnittsbruket hadde 17 kyr, om lag som i Finland og Sveits. Danmark (86) og Sverige (41) hadde atskillig større besetninger enn oss, mens østerrikerne fortsatt ikke har passert 10 kyr.
Ved spørsmål kontakt Ola Flaten.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 04.12.2007 |
