| Bedre dataflyt og beslutningsgrunnlag i jordbruket
Studietur til Danmark og Nederland 12.-14. juni 2007
Sentrale aktører innen norsk landbruk er opptatt av å bedre dataflyten i landbruket. Bedre dataflyt kan gi bøndene bedre beslutningsgrunnlag for driftsledelse og strategivalg og redusert kostnader i hele verdikjeden. I forbindelse med utvikling av et mulig prosjekt for bedre dataflyt og beslutningsunderlag arrangerte NILF 12.-14. juni 2007 en studietur til Danmark og Nederland for å se hvordan dataflyten fungerer i disse landene.
Representanter fra NILF, Norges Bondelag, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt, Daldata og Agrodata deltok på studieturen. I Danmark ble Dansk Landbruksrådgivnings landscenter i Århus besøkt. I Nederland hadde NILFs søsterinstitutt LEI arrangert et internasjonalt seminar for den norske delegasjonen, samt deltagere fra Danmark, Tyskland og Nederland. Fra Danmark deltok en representant fra Dansk Landbruksrådgivning, fra Tyskland en representant fra Kuratorium für Technik und Bauwesen in der Landwirtschaft og fra Nederland flere representanter fra LEI (både driftsgranskere og forskere), landbrukssamvirke, Bondelag, programvareleverandører, bank, med mer. Deltagerne fikk høre om erfaringer med dataflyt i alle land, samt spesielt om erfaringer fra ulike aktører i Nederland.
Dataflyt og beslutningsstøtte i Danmark
Danskene har en unik organisering av rådgivningstjenesten med både regnskapstjenester, økonomisk- og produksjonsfaglig rådgivning under samme tak. Denne organiseringen inkluderer tilgang til en mengde landbruksdata, både økonomiske og produksjonsfaglige. Rådgivning er bygd opp rundt driftregnskapet.
Av ca 40 000 bønder i Danmark fører Dansk Landbruksrådgivning driftsregnskap for i underkant av 25 000. I Danmark har de også sett at behovet for rådgivning har økt i takt med strukturrasjonaliseringen. Dansk landbruk har i lenger tid hatt et opplegg for god dataflyt. En stor andel av regnskapsbilagene overføres elektronisk fra varemottakere, leverandører og bank til Dansk Landbruksrådgivning. Danskene har også en database for benchmarking av økonomidata (ca 12 000 regnskap) og leverer mer eller mindre ferdig prosesserte regnskap (ca 2000 regnskap) etter en oppsatt standard for driftsregnskap til Fødevareøkonomisk Institutt (FØI). FØI er NILFs danske søsterinstitutt og benytter driftsregnskapene i sine driftsgranskinger. Bøndenes rådgivere formidler analyser til bøndene med detaljerte rapporter av driftsregnskapene.
Situasjonen i Nederland
I Nederland er organiseringen noe mer fragmentert og mer lik organiseringen i Norge. Det er mange uavhengige aktører både innen regnskapstjenester og rådgivning. Det er også flere varemottakere og leverandører enn i Danmark. Regnskapene har heller ikke en like sentral rolle i rådgivningen som i Danmark.
I forhold til utvikling av systemer for dataflyt kan en si at Nederland er i en mellomstilling i forhold til Danmark og Norge. Nederlenderne har noe automatisk innlesing av data til driftsgranskingene (LEI) fra bankene. Det virker som om det er enklere i forhold til bank i Nederland, da Rabobank har en meget stor markedsandel. Det er enkelte kommersielle aktører som har begynt å jobbe med elektronisk overføring av regnskapsdata fra bøndenes varemottakere og leverandører og inn i regnskapene. NILF søsterinstitutt LEI er på banen med lignende prosjekter i likhet med det som nå vurderes igangsatt her i Norge.
Satsing i Norge
Det synes å være et betydelig potensial for å effektivisere dataflyten i Norge med tanke på kostnadsbesparelser på lenger sikt. NILF har begynt å vurdere mulighetene i samarbeid med aktører som Norges Bondelag, Norsk Bonde og Småbrukarlag, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland/Agder, Landkreditt, Sparebank 1 Gruppen, Daldata og Agrodata. I tillegg er Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge viktige medspillere. I første omgang er det tale om et forprosjekt. Hovedformålet er å styrke grunnlaget for drifts- og investeringsbeslutninger.
Ideen om mer effektiv dataflyt i norsk jordbruk er ikke ny. Flere har prøvd tidligere, men arbeidet har strandet på for svak fellesinteresse. Teknologisk sett har trolig heller ikke tiden vært moden for dette tidligere. I den sammenheng er det interessante erfaringer og ideer å ta med seg fra andre land, men mye taler for at en i Norge må finne egne løsninger. Organisatoriske utfordringer og situasjonen i landbruksnæringa må være styrende.
Blant deltagerne var det stemning for å opprettholde den internasjonale kontakten da det også er en del fellestrekk og områder hvor en kan lære av hverandre. De IT-tekniske utfordringene er stort sett de samme, til tross for at en del vil avhenge av tidligere utviklede løsninger. Det virket som om den norske delegasjonen var fornøyd med utbyttet og er motivert for å få til noe i Norge.
Programmet for oppholdet i Danmark.
Programmet for oppholdet i Nederland.
Kontaktperson i NILF: Erland Kjesbu
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 10.07.2007 | 
