| Bedre dataflyt og beslutningsgrunnlag for norsk landbruk
Hvilke behov har norsk landbruk for bedre driftsøkonomiske data og hvordan kan flyten av driftsøkonomisk informasjon effektiviseres for både å legge grunnlag for; bedre beslutninger i norsk landbruk og mer effektiv ressursbruk i økonomi- og rapporteringsfunksjoner? Dette skal et forprosjekt som er satt i gang av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og en rekke sentrale aktører innen landbruket forsøke å gi foreløpige svar på i løpet av vinteren. Forprosjektet skal avsluttes i slutten av mars neste år.
Representanter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, Felleskjøpet, Landkreditt, Sparebank 1, Økonomiforbundet og NILF utgjør styringsgruppa og står for finansieringen av prosjektet. I prosjektgruppa har NILF med seg regnskapsprogramvareleverandørene Daldata og Agrodata. Både deltagerne i prosjekt- og styringsgruppa går i tillegg inn med egeninnsats i prosjektet.
Prosjektet fokuserer i første rekke på dataflyt inn og ut av bondens regnskaper, men i forprosjektet kartlegges også annen dataflyt som er relevant for bøndenes, rådgivningstjenesten og finansieringsinstitusjonenes beslutningsstøtte. De økonomiske og produksjonsfaglige resultatene er sentrale i denne sammenheng, samtidig er vare- og dyreflyten viktig.
Utgangspunktet for prosjektet er en antagelse om at status og utviklingstrekk i landbruket tilsier at det for bonden blir stadig viktigere både å gjøre de riktige tingene og gjøre tingene riktig i drifta til riktig tid. Økonomien i landbruket er presset, brukene blir større, marginene mindre og konsekvensene mer omfattende ved feilinvesteringer og feilaktige beslutninger. Det dannes stadig flere selskap og samdrifter, selskapsformene endres, ofte er både passive og aktive eiere involvert og skal dele det overskuddet som oppnås, på både arbeids- og kapitalinnsats. Teknologien gjør landbruket mer kapitalintensivt, og gjelda øker. Det er nå over 30 år siden det berømte opptrappingsvedtaket kom og gav økte bygningsinvesteringer i landbruket. Investeringsbehovet er igjen økende og fokus på likviditet blir viktig. En ser også at det er stor forskjell på hva den enkelte bonde evner å ta ut av gjeldende rammebetingelser og eget ressursgrunnlag. Gjennom blant annet driftsgranskingene ser vi at resultatene kan bli meget ulike på rimelig like bruk.
Både beslutninger knyttet til daglig drift og større veivalg krever et velutviklet beslutningsgrunnlag. Rådgivningstjenesten og regnskapsbransjen er viktige bidragsytere. Driftsøkonomien er kompleks, ulike sider ved drifta henger sammen. Egne produksjonsfaglige og økonomiske data utgjør sammen med kunnskap om rammebetingelser og andre resultater, viktige beslutningsparametere. Regnskapet er en informasjonskilde som ofte ikke blir fullt utnyttet for beslutningsstøtte. Ved å tilføre noe ekstra informasjon, kan informasjonsverdien styrkes. Samtidig er det mulig å tenke seg både effektivisering, og kvalitetsheving i regnskaps- og rapporteringsfunksjoner ved hjelp av tilgjengelig informasjonsteknologi. Samtidig kan informasjonens tilgjengelighet for bønder og deres samarbeidspartnere bedres. For å fatte gode beslutninger trenger en de riktige analysene, analysene må være korrekt utført og de må foreligge til rett tid.
Mulighetene for elektronisk overføring av bilag fra bondens kunder og vareleverandører direkte inn i regnskapet er et område som forprosjektet skal se nærmere på. Hypotesen er at en bedre dataflyt kan gi mer effektiv regnskapsførsel og mer ensartede regnskap med flere data raskere tilgjenglig enn i dag. En mer målrettet dataflyt kan også gi bedre beslutningstøtte gjennom kobling av økonomi- og produksjonsfaglige data.
Bankene etterlyser også bedre og sikrere beslutningsstøtte i sin kundebehandling og ser muligheter for en mer effektiv og målrettet dataflyt i forbindelse med både oppfølging av eksisterende og etablering av nye engasjementer. Innovasjon Norge har mange av de samme behovene som bankene i forbindelse med vurdering av låne- og tilskuddsøknader knyttet til bl.a BU-midlene. I rådgivningstjenesten hos bl.a Tine og Nortura fokuseres det i større grad enn tidligere på produksjonsøkonomisk rådgivning. Disse aktørene har også et behov for bedre og lettere tilgjengelige regnskapsdata. Et problem både for finansiørene og rådgiverne er at det stort sett er skatteregnskap som er tilgjengelig og regnskapene har varierende kvalitet som beslutningsunderlag. NILF ser gjennom arbeidet med driftsgranskingene at føringspraksisen kan variere fra regnskapsfører til regnskapsfører, og standardisering er en viktig del av arbeidet. Tine bruker også store ressurser på slik standardisering i sin Effektivitetskontroll. Regnskapene er ofte for sent ferdig til at rådgivningstjenesten kan få benyttet økonomidata sin rådgivning til optimal tid, før bonden må treffe sine beslutninger. Et sentralt område for prosjektet er derfor å vurdere mulighetene for mer standardisert og helst mer automatisert rapportering av regnskapsdata til bonden, finansieringsinstitusjoner og rådgivningstjenesten.
Forprosjektet skal kartlegge behovet og mulighetene for å bidra til et bedre beslutningsgrunnlag og mer effektiv flyt av økonomidata. Målgruppen er først og fremst bøndene, men også landbrukets sentrale samarbeidspartnere. Forprosjektet skal også beskrive mulige tiltak og gjennomføre enkle nytte- og kostnadsanalyser som skal vise om dette er noe sentrale aktører i landbruket bør samle seg om og arbeide videre med for å styrke konkurranseevnen til norsk landbruk.
Prosjektgruppa ledes av Erland Kjesbu, NILF, Trondheim. Ivar Pettersen, NILF, leder styringsgruppa.
Se plansjene Dataflyt og beslutningsgrunnlag (PDF 154 KB).
Les også den tidligere saken Bedre dataflyt og beslutningsgrunnlag i jordbruket.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 19.11.2007 | 