| Tilleggsnæringer mest utbredt blant bruk med høy jordbruksinntekt
Driftsgranskingene for jordbruket viser at 51 % av brukene hadde tilleggsnæringer i 2004. Driftsgranskningene omfatter imidlertid bruk med relativt stor andel av inntekten fra jordbruk. I en intervjuundersøkelse blant mindre bruk i SLFs tilskuddsstatistikk, kom vi fram til at andelen bruk med tilleggsnæring lå betydelig lavere, på 28 %. Bruk med relativt høy inntekt fra jordbruk driver med andre ord også i større grad med tilleggsnæring. Videre betyr resultatet at driftsgranskingene gir en god dekning av samlet tilleggsnæring i jordbruket, selv om utvalget ikke kan sies å være representativt for aktiviteten blant de brukene innen SLFs tilskuddsstatistikk som har for liten økonomisk aktivitet til å komme med i utvalgsgrunnlaget for driftsgranskingene.
I undersøkelsen ble 245 gårdbrukere på mindre bruk telefonintervjuet. Blant de brukene som hadde tilleggsnæring, var gjennomsnittlig driftsoverskudd i tilleggsnæringen 42 000 kroner. Tilleggsnæringen utgjorde bare i gjennomsnitt 6 % av disse familienes samla inntekter. Driftsoverskuddet fra jordbruket utgjorde kun 3 % av samla inntekter, mens lønnsinntekten utgjorde 60 %.
Bakgrunnen for intervjuundersøkelsen var mangelfull kunnskap om omfang, resultat og betydning av tilleggsnæringene som drives på landbrukseiendommene. Landbrukspolitikken har de seinere årene lagt stor vekt på å stimulere til ny næringsvirksomhet relatert til landbruksressursene som finnes på Norges totalt ca 200 000 landbrukseiendommer. Utfordringen er å ta i bruk disse ressursene som består av 183 000 bebygde eiendommer, hvorav ca 47 000 mangler bosetting. I tillegg kommer ca 79 000 rene skogeiendommer. Ca 55 000 av brukene driver i følge SSB jordbruksaktivitet, hvorav 51 000 mottar produksjonstilskudd fra SLF.
Vi har i dette forprosjektet konsentrert oss om tilleggsnæringer på bruk som mottar produksjonstilskudd. SSB har gjort undersøkelser over sysselsetting og omsetning i tilleggsnæringer på skogbrukseiendommer uten jordbruksdrift, og fant at omfanget var vesentlig. Det er grunn til å tro at forekomst og betydning av tilleggsnæringer til jordbruk på de øvrige landbrukseiendommene sannsynligvis er liten, men her er det behov for videre undersøkelser.
Resultatene fremkommer i et forprosjekt for NILFs satsing mot forbedret statistikk for tilleggsnæringer. I forprosjektet har vi spesielt sett på driftsgranskingenes representativitet for mindre jordbruksbedrifter. Et annet mål med prosjektet var å avklare forekomst og betydning av tilleggsnæringer på bebodde landbrukseiendommer som ikke er med i tilskuddsstatistikken til SLF. Det har også vært et mål å vurdere i hvilken grad driftsgranskingene er egnet som utgangspunkt for en statistikk for tilleggsnæringer, og å vurdere hvilke andre kilder vi kan hente data fra til en slik statistikk.
Se mer i notatet Forprosjekt Tilleggsnæringer - avklaring av driftsgranskingenes representativitet for mindre bruk.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 01.06.2006 | 