| Norsk landbrukssamvirke - fra forvaltning til marked
Svein Ole Borgen og Ann-Christin Sørensen i NILF har i samarbeid med Per Ove Røkholdt fra UMB gitt ut en debattbok med navn Norsk landbrukssamvirke - fra forvaltning til marked. Utgangspunktet for boken er at det norske landbrukssamvirket i dag er under stadig økende press. Mange kritiske observatører har spådd en rask og endelig undergang for landbrukssamvirket i sin nåværende form. Denne spesielle eierformen betraktes som lite effektiv når det gjelder å styre komplekse industrikonsern, i en situasjon preget av omstilling og intens konkurranse.
Hensikten med boken er å bidra til en nødvendig debatt blant landbrukssamvirkets eiere om framtidige roller og veivalg. Fokus settes i all hovedsak på salgssamvirket, men mange av temaene som tas opp vil være relevant også for andre deler av norsk landbrukssamvirke. Boken reiser blant annet følgende spørsmål: Hvordan har det norske landbrukssamvirket endret seg over tid? Hva er samvirkeformens sterke og svake sider? Hva er eiernes største utfordringer dersom de ønsker å ruste formen til å møte den skjerpede konkurransen i framtidens matvaremarkeder?
Rapporten beskriver den historiske utviklingen fra lokalsamvirker med tradisjonelle samvirketrekk, til dagens konserner og konglomerater som i økende grad vektlegger differensiering blant ulike medlemsgrupper. Vi sannsynliggjør at den videre utviklingen går i retning av internasjonalt forankrede aksjeselskaper. Denne utviklingen kan betraktes som en nødvendig og naturlig tilpasning til endringene i rammebetingelsene. Selskapenes overlevelse og videreutvikling er avhengig av at en hele tiden har en organisasjonsstruktur som er mest mulig effektiv i forhold til omgivelsenes forventninger og krav.
Det særegne ved landbrukssamvirket er at kravene og forventningene kommer til uttrykk på tre ulike arenaer; markedsarenaen, den politiske arenaen og medlemsarenaen. Dette betyr at landbrukssamvirket må balansere tre ulike roller; rollen som effektiv konkurrent på varemarkedet, rollen som effektiv iverksetter av landbrukspolitikk, og effektiv ivaretaker av medlemmenes interesser. Historiske erfaringer viser klart at det kan være positive samspilleffekter mellom de tre rollene. Men den viser også at det er krevende å balansere dem, spesielt når rammebetingelsene endres raskt. Dagens situasjon preges nettopp av dette, noe som kommer til uttrykk i form av konflikter og vanskelige rolleavveininger.
Det grunnleggende spørsmålet i dag er om det er mulig fortsatt å håndtere motsetningene og kompleksiteten i den tradisjonelle «tre-arenamodellen». Er en slik strategi fornuftig, sett fra eiernes side? Bør en i størst mulig utstrekning kvitte seg med forvaltningsrollen? Eller kanskje en bør vurdere å skille eierorganisasjonen fra forretningsforetaket? Det er eiernes ansvar å utvikle strategiene som sikrer at samvirkeforetakene også i fremtiden fungerer som effektive redskaper for norske landbruksprodusenter. Og det er eierne som må sørge for at strategiene blir fulgt opp gjennom foretakenes praktiske tilpasning. Dette krever et aktivt eierengasjement. Men det krever også at eierne har høy bevissthet og kunnskap både om samvirkeformens logikk, og samvirkeforetakenes tilpasningssituasjon.
Ved spørsmål kontakt Svein Ole Borgen på telefon 22 36 72 48 eller Per Ove Røkholdt fra UMB på telefon 64 96 56 71.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 20.03.2006 | 
