| Melkerobot - en gjennomgang av internasjonal forskning og status i Norge
I Norge ble den første melkeroboten installert i år 2000. Med melkerobot automatiseres melkinga, og roboten tar over melkingsarbeidet for bonden. Per februar 2006 var det investert i automatiske melkingssystemer (AMS) på over 160 bruk. Strukturutviklingen i norsk melkeproduksjon har de siste årene skutt fart og gjort melkerobot til et aktuelt alternativ for flere. Mange samdriftsetableringer og friere omsetning av melkekvoter har bidratt til økt bruk. Investering i melkerobot er foreløpig mest vanlig i de største melkeproduksjonsområdene, med Jæren i spissen.
Gjennom en spesialundersøkelse har NILF gjennomgått internasjonal forskning om AMS og status for AMS i Norge. Internasjonal forskning viser at både investeringskostnadene, driftskostnadene (sett bort fra kostnader til arbeidskraft) og vedlikeholdskostnadene er høyere ved bruk av AMS enn ved bruk av tradisjonelle melkingssystemer. Arbeidsforbruket ved melking går ned, men den sparte tida må ha en høy alternativverdi, for at en investering i AMS skal være mer lønnsom enn andre systemer for melking. Men også ikke-økonomiske forhold kan være viktige ved valg av melkingssystem. Ved bruk av AMS blir det mindre fysisk arbeid og mer overvåking og driftsledelsesbetonte oppgaver. Man oppnår også økt fleksibilitet mht. når arbeidet skal utføres. Hva som gjør at det kan være fornuftig for bonden å investere i denne teknologien avhenger av en rekke økonomiske og ikke-økonomiske forhold. Brukets ressurser, alternativverdien på arbeid, bondens kompetanse, motivasjon og prioriteringer og egenskaper ved buskapen er noen av forholdene ved det enkelte bruket som er viktige. I tillegg vil offentlige rammebetingelser for produksjon også være avgjørende.
Det finnes imidlertid ingen dokumentasjon og forskning på hvilke effekter og konsekvenser AMS gir under norske forhold. Parallelt med gjennomgangen av internasjonal forskning arbeider NILF for å få med næringen i et forskningsprosjekt om AMS i norsk melkeproduksjon. Det synes å være et alment erkjent behov for mer kompetanse om nasjonale forhold i tillegg til de internasjonale studiene, for å vurdere om AMS kan være framtida for norsk melkeproduksjon.
Se mer i notatet Automatiske melkingssystemer - en gjennomgang av internasjonal forskning og status i Norge.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 01.06.2006 | 
