| Mat og industri - 2006: Matindustrien møter tøffere konkurranse
Matindustrien er Norges nest største industribransje og spiller en betydelig rolle for landets verdiskaping og sysselsetting. Samtidig står denne industrinæringen overfor en rekke utfordringer, og på hjemmemarkedet er konkurransen med internasjonale aktører stadig økende.
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) publiserer for syvende år på rad rapporten om utviklingen i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri. Rapporten er finansiert av Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL), Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF), Norsk Landbrukssamvirke og Innovasjon Norge.
Årets rapport viser at norsk matindustri er en viktig bidragsyter til sysselsetting og bosetting, så vel som verdiskaping i mange norske distrikter. Målt som bruttoprodukt bidrar matindustrien med 19 % av industriens samlede verdiskaping. Matindustriens samlede produksjonsverdi var i 2005 på om lag 131,1 mrd. kroner. Samtidig er det en gjennomgående trend at veksten i næringsmiddelindustriens produksjonsverdi de senere årene har flatet ut. Det investeres også stadig mindre i denne næringen, og samlet sett lå bruttoinvesteringene på ca. 3,3 mrd. kroner i 2005.
I 2005 sto matindustrien for 20 % av norsk industrisysselsetting og 14 % av alle industribedrifter i Norge. Strukturendringer i norsk matindustri som følge av bl.a. økt internasjonal konkurranse, har ført til at norsk matindustri for første gang på over 10 år sysselsetter under 50 000 personer.
Et tydelig tegn på at norsk matindustri i økende grad er utsatt for konkurranse på det norske matmarkedet, ser vi bl.a. av den økende importen av mat- og drikkevarer. Ser vi bort fra fisk, som for Norge er en viktig eksportsektor, har matimporten gått fra å være 2,5 til over 4 ganger så høy som eksporten i løpet av perioden 1995 til 2005. I 2005 ble det importert mat og drikkevarer for 14,8 mrd. kroner (ekskl. fisk) mens eksporten utgjorde kun 3,7 mrd. kroner. Det er spesielt importen av bearbeidede landbruksvarer som pizza, sjokolade og bakervarer som har økt de senere årene. Den økte importen gjenspeiles også i norske produsenters hjemmemarkedsandel som de senere årene har vært fallende. I 2005 var norske produsenters hjemmemarkedsandel på tilnærmet 88 %, mens eksportandelen var kun på litt over 3 % samme år.
En ny WTO-avtale vil skape et nytt konkurransebilde for norsk matindustri, særlig gjennom et redusert importvern og inntreden av nye internasjonale aktører på det norske markedet. Norsk primærjordbruk og næringsmiddelindustri står i denne sammenhengen i stor grad i et gjensidig skjebnefelleskap. Store deler av næringsmiddelindustrien er avhengig av norskprodusert råstoff og primærjordbruket er avhengig av avsetningsmuligheter via norsk næringsmiddelindustri. For å kunne opprettholde et høyt aktivitetsnivå i primærjordbruket, trenger næringsmiddelindustrien vilkår for å kunne konkurrere internasjonalt.
Industriens konkurransekraft hemmes av ulike faktorer:
- Høyere lønnsnivå gir næringsmiddelindustrien en konkurranseulempe i forhold til industrien i størstedelen av EU, speseilt matindustrien i de nye medlemslandene.
- Norge er totalt sett et lite marked med stor avstand mellom råvareprodusentene. Dette bidrar til at skalaeffekten i foredlingsleddet ikke kan utnyttes i like stor grad som hos de utenlandske konkurrentene.
- Spredt husdyrproduksjon gjør at tidsgrenser for transport av levende dyr rammer Norge hardere enn andre land.
- Prisnivået på sentrale råvarer i norsk nærings og nytelsesmiddelindustri ligger betydelig høyere enn det konkurrerende aktører i EU står overfor. Sverige har for ekempel priser på hvetemel som er halvparten av norske priser. Selv om reguleringsordninger skal kompensere for råvareprisulempen, er det vanskelig å sikre like konkurransevilkår i forhold til produsentene innenfor EU.
- Sammenlignet med andre land har Norge et høyt avgiftsnivå. I 2005 ble det innkrevd total nesten 20 mrd. kroner i særavgifter i matindustrien, hvorav særavgifter som alkoholavgiftene og tobakksavgiften utgjør hhv. 48 % og 35 % av de totale særavgiftene. Sjokolade- og sukkervareavgiften utgjør kun litt over 5 % av de totale avgiftene.
Konkurranseulemper knyttet til geografi og klima er gitt, men politiske rammer rundt en konkurranserammet sektor er det mulig å endre. Aktuelle virkemidler for å forbedre konkurranseevnen kan være avgiftsreduksjoner, nye skatteordninger, økt rom for strukturendringer og investeringsmidler.
Til tross for den økte internasjonale konkurransen som norsk matindustri møter innenlands, ser norske bedrifter fortsatt muligheten til å produsere mat og drikke til norske forbrukere. Ser vi på bedriftenes forventninger til inneværende år, forventer bedriftene samlet sett en omsetningsvekst på 1,8 % i 2006, men kun 11 % forventer økt sysselsetting. Samtidig er hele 30 % av bedriftene positive med hensyn til konjunkturene for 2006 og 2007, og det ser ut til at bedriftene blir stadig mer innovative. I årets aktivitetsundersøkelse oppga nesten 43 % av bedriftene at over 10 % av omsetningen kommer fra produkter lansert de tre siste årene og dette er en økning fra forrige år.
Se innholdsfortegnelsen og sammendraget til Mat og industri 2006. Status og utvikling i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri.
Ved spørsmål kontakt Ivar Pettersen eller Johanne Kjuus.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 20.03.2006 | 
