| Kulturlandskap i endring i frukt-bygdene på Vestlandet
Flyfoto av fjordlandskapet i Hardanger tatt på 1950-tallet sammenlignet med bilder tatt etter år 2000, viser klare forandringer i landskapet. Sterk reduksjon i antall beitedyr har mange steder ført til framvekst av skog på tidligere dyrka mark, Særlig er det marginale jordbruksarealer som er gjengrodd. For 50 år siden var det i Ullensvang kommune i Hardanger over 700 melkekyr, i dag er det mindre enn 100 igjen. I den samme perioden er saueholdet i kommunen redusert med 14 %. Også fruktarealet er redusert. Fra 1959 til 2005 er fruktarealet i Hardanger nesten halvert. Samtidig har det skjedd store endringer i frukthagene, store trær med vide kroner er erstattet med lave, tette plantinger. I de siste åra er pæreproduksjonen sterkt redusert, og felt med moreller som dekkes med plast store deler av sommeren, er vanlige innslag i kulturlandskapet. Hovedtrenden er redusert jordbruksareal og gjengroing, men det finnes også bygder der det er planert og nydyrket store fruktfelt, Landskapet framstår som åpnere enn for 50 år siden.
Opplevelsesturismen på Vestlandet har kulturlandskapet i fruktdistriktene som en bærebjelke i sin markedsføring og i aktivitetstilbud, og høsten 2003 kåret National Geographic Society Traveler fjordene på Vestlandet til verdens beste reisemål. Turistnæringa er viktig i fjordbygdene på Vestlandet, og i Ullensvang, den største fruktkommunen i landet, er omsetningen fra turisme fire ganger større enn fra fruktproduksjon.
Gjennom prosjektet Kulturlandskap i endring i Hardanger, Sogn og Nordfjord - konsekvenser for opplevingsturismen på Vestlandet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk Ullensvang, Institutt for geografi (Universitetet i Bergen) og NILF, har man søkt å få mer kunnskap om sammenhenger mellom turisme, kulturlandskap og landbruk i fruktbygdene på Vestlandet. Det er blant annet gjennomført to store spørreundersøkelser, en blant turister i Hardanger og en blant bønder i de tre områdene, Hardanger, Sogn og Nordfjord.
Gjennom de siste tiårene, har jordbruket hatt dårligere inntektsutvikling enn andre sektorer, og forskjellen mellom bønder og andre grupper har økt de siste årene. Denne utviklingen har funnet sted selv om landbruket har gjennomgått sterk effektivisering og strukturrasjonalisering. Fruktdyrking er en langsiktig produksjon, og det er vanskelig å finne direkte sammenhenger mellom skiftende økonomiske rammevilkår og endringer i totalt areal. Reduksjon i areal har vært en kontinuerlig prosess fra 1959 og fram til i dag. Ser en på arealutvikling på bruk som er i drift, kan det se ut til at det er en sammenheng mellom endringer i rammevilkår og utvikling i areal, men med en forsinkelse på noen år.
Spørreundersøkelsen blant bønder i de tre fjordregionene, Hardanger, Sogn og Nordfjord ble gjennomført i desember 2005. Det kom inn 536 svar, som tilsvarte en svarprosent på 38. I spørreundersøkelsen rangerer bøndene økonomien i jordbruket som viktigst for om de vil opprettholde drifta på bruket i framtida. Av ulike rammevilkår rangerte de fortsatt sterkt tollvern og støtte til kulturlandskapspleie som de viktigste for å opprettholde produksjon på bruket.
Turistundersøkelsen ble gjennomført sommeren 2005. I alt kom det inn 749 utfylte svar, der turister fra Norge, Storbritannia, Nederland og Tyskland var representert. Svarene gir et godt inntrykk av hva turister fra ulike land mener om kulturlandskapet i Hardanger. Hardanger, med fjorden, fjellene og blomstrende frukttrær er mye brukt i reklamekampanjer i Norge, og mange nordmenn har et nasjonalromantisk forhold til Hardanger. Hardanger har også vært et yndet reisemål for nordmenn gjennom generasjoner, og det var derfor ikke uventet at det var nordmenn som verdsatte innslaget av frukthager høyest. Også turistene fra Storbritannia mente at frukthagene tilførte landskapet en merverdi. I England har landskapet i Kent («the garden of England»), sydøst for London, omtrent samme status som Hardanger har i Norge. Turistene fra Nederland og Tyskland, derimot, mente at frukthagene hadde ingen eller liten verdi for opplevelsen av Vestlandet og landskapet.
Verken Nederland eller Tyskland har noe distrikt som er preget av frukthager på samme måten som Norge og England har det, og Sekse et al. (2006) peker på at dette kanskje er noe av forklaringen på forskjellen mellom nasjonalitetene. En annen forklaring kan være at de nederlandske og tyske turistene i større grad kommer til Vestlandet for å oppleve naturlandskapet, heller enn kulturlandskapet. Det er også turistene fra Nederland og Tyskland som i størst grad svarer at det var fjordlandskapet som var viktig for dem ved valg av Vestlandet som reisemål.
I spørreundersøkelsen blant bønder i Hardanger, Sogn og Nordfjord, ble bøndene spurt hva de trodde turister som besøker fjordbygdene på Vestlandet søkte. Høyest skår fikk fjordene og det åpne landskapet, og det var svært liten forskjell i svarene fra bønder i de ulike regionene. På spørsmål om hvor viktig bøndene mente at frukthagene var for turistene, skilte svarene fra Hardanger seg fra de to andre regionene. Ikke uventet, mente bøndene fra Hardanger i større grad enn bøndene fra Sogn og Nordfjord, at frukthagene var viktige for turistene. Også på spørsmål om hvor viktig frukthagene er som landskapselement, vurderte bøndene fra Hardanger frukthagene som viktigere enn de andre bøndene.
Ut fra svarene i de to spørreundersøkelsene, kan det se ut som om bøndene fra Hardanger vurderer fruktlandskapet som viktigere enn de utenlandske turistene, mens det ser ut til at bøndenes vurdering av viktigheten av fjordlandskapet og det åpne landskapet stemmer godt overens med svarene turistene gir.
Kontaktpersoner: Heidi Knutsen og Torbjørn Haukås.
Litteratur:
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 10.11.2006 |
