| Hvorfor er økologisk økonomi relevant?
Av Karen Refsgaard
NILF-forsker Karen Refsgaard har hatt ett års studieopphold ved University of Burlington i Vermont i USA for å studere økologisk økonomi.. Dette universitetet har et stort miljø som har en felles økologisk, økonomisk tilnærming i både forskning og undervisning (se blant annet Gund Institute for Ecologial Economics ved University of Vermont).
Alle økonomiske problemer dreier seg om allokering av knappe og endelige ressurser. Allokering defineres i denne sammenheng som fordeling av knappe ressurser for å oppnå ønskelige mål på en mest mulig effektiv måte. Ressurser er knappe fordi de er endelige og gjenbruk enten er umulig eller krever betydelig ekstra ressursinnsats. Vår økonomi er avhengig av og opprettholdt av vårt økosystem. Avhengigheten er en av våre overordnede rammer - ikke minst fordi dagens økonomiske systemer truer med å ødelegge økosystemene.
Begrepet fordeling i økologisk økonomi tar hensyn til ulike rettferdighetsbegreper. Effektiv, markedsbasert fordeling vil ikke løse behovet for rettferdig fordeling. Her skiller økologisk økonomi seg fra klassisk økonomi.. Rettferdighetsbegrepene påvirkes av de politiske strukturer, kulturer, institusjoner og normer som finnes i samfunnet. Økologisk økonomi ser således økonomien som et undersett av temaer og problemstillinger innenfor de premissene som settes av natur og samfunn med individuelle rettigheter og rettferdihetsbegreper (se figur).
| | | Den preanalytiske visjon av økologisk økonomi. Naturen og samfunnet gir overordnede rammer for økonomien. (Kilde: Farley J, JD Erikcson og H Daly, 2006. Ecological Economics - A Workbook for Problem-based Learning. Island Press) |
Den preanalytiske visjon er her utgangspunktet for forskeren eller problemløseren - slik at skala prioriteres før fordeling og fordeling før allokering. Skala setter de fysiske grenser for systemet, Fordeling setter de moralske betingelser og fastlegger hvordan nytte og kostnader av ressursbruk og sosial samhandel bør fordeles mellom nåværende og kommende generasjoner. Allokering som setter de teknologiske og økonomiske begrensninger og etablerer mulighetsområdet for produksjonsevnen i økonomien.
Av dette følger det at en utfordring for våre analyser og vurdering av politiske virkemidler at en betydelig del av vår velferd utledes fra pengestrømmer i markedsøkonomien - en økonomi som er isolert fra direkte innflytelse av vårt økosystem/naturlige verden. Informasjonen fra markedsøkonomien er ikke tilstrekkelig til å vurdere virkemidler som bevarer grunnleggende naturlige base for vår velferd. Det er denne utfordringen økologisk økonomi har tatt inn over seg og forsøker å finne gode metoder for å løse/håndtere.
Gowdy og Erickson(1) anfører flere konseptuelle områder innen økologisk økonomi som er kritiske til neoklassisk økonomi. Noen stikkord er verdimonisme, modellen for rasjonalitet, marginale analyser, usikkerhetsbegrepene, forståelsen av effektivitet i økonomisk politikk, samt produksjon som en sosial og fysisk prosess. For en nærmere utdyping av denne kritikken anbefales å lese artikkelen til Gowdy og Erickson.
Økologiske økonomer bruker derfor i noen grad andre metoder enn neoklassiske økonomer. Eksempler på disse er konsulterende prosesser som fokusgrupper og konsensuskonferanser, som er metoder hvor man bruker argumentasjon isteden for kjøpekraft som kriterium for valg og vurdering. Multikriterieanalyse, hvor en bruker flere kriterier for å måle suksessen av tiltak, er en sentral metode som kan brukes til å analysere for eksempel hvordan ulike politiske og strukturelle endringer vil påvirke lokalsamfunn. Man tar her hensyn til at ikke alle funksjoner og verdier har en markedspris samtidig som en aksepterer at folk har ulike motiver og normer for sine valg.
Andre sentrale problemstillinger og metoder som kan være interessante å nevne er undersøkelser av livskvalitet som et uttrykk for velferd. Ved dette universitetet har man blant andre utviklet alternative BNP-mål som «The Genuine Progress Indicator». Det er også gjennomført surveys av hvordan lokalsamfunn, ulike stakeholders, vekter kriterier for de fire kapitaler (sosial, natur, human og konstruert) og sett på hvordan det har sammenheng med blant annet livskvalitet(2).
Litteratur: - Gowdy J and JD Erickson 2005. «The approach of ecological economics.» Cambridge Journal of Economics 29:207.222
- Mulder K, JD Erickson and R Costanza 2006. «The contribution of built, human, social and natural capital to quality of life in intentional and unintentional communities.» Ecological Economics 59:13-23
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 10.11.2006 | 
