| WTO krever nasjonal tilpasning
WTO-forhandlingene om en liberalisering av handelen med matvarer og en reduksjon av jordbruksstøtten har kommet inn i en avgjørende fase. Denne uken pågår et WTO-Ministerrådsmøte i Hong Kong der landene skal prøve å meisle ut hovedelementene i en ny avtale. Selv om ambisjonsnivået for selve møtet er redusert, virker det som om ambisjonene for forhandlingene som sådan opprettholdes. WTO-forhandlingene legger stor vekt på jordbruk, men omfatter også andre viktige områder som industrivarer, tjenester og immatrielle rettigheter.
NILF har på eget initiativ gjennomført illustrative beregninger for å belyse mulige konsekvenser for økonomien i norsk jordbruk. Analysen er basert på et utvalg matvarer som dekker mesteparten av norsk jordbruk med unntak av frukt og grønnsaker. Vi har sett nærmere på fire forslag:
- G10, dvs. gruppen av land som ønsker å beskytte sitt jordbruk mest mulig og der Norge er med
- G20, dvs. gruppen av eksportorienterte utviklingsland som Brasil og Argentina
- EU
- USA.
Beregningene viser at forslaget fra G10 innebærer de minste økonomiske konsekvensene: Prisnivået vil stort sett kunne opprettholdes og den direkte støtten til jordbruket vil også kunne fortsette som før. Forslagene til G20 og EU forventes å gi nokså like konsekvenser for norsk landbruk som det G10 gjør. Importbeskyttelsen vil trolig ikke lenger være tilstrekkelig til å opprettholde de norske prisene på dagens nivå. For å fortsatt kunne være konkurransedyktig på pris, vil det derfor være nødvendig med lavere priser. USAs forslag går enda lengre ved nærmest å fjerne tollvernet. En mulig tilpasning vil være å gå over fra dagens kronebaserte tollsystem til et tollsystem der tollen beregnes som en prosent av importprisen. Dette vil i mange tilfeller gi en høyere importbeskyttelse og er fullt ut legalt i forhold til WTO.
En annen mulig tilpasning vil være å fjerne dagens system med administrative målpriser. Dette kan bidra til å oppfylle reduksjonsforpliktelsene på internstøtten på en måte som ikke trenger å innebære reelle støttekutt. Dette vil også gi rom for å kompensere bøndene for lavere priser i den grad den politiske viljen er til stede. Størrelsen på et slik eventuelt kompensasjonsbeløp er beregnet til mellom 1,3 milliarder kroner (G10) og 10 milliarder kroner (USA). Beløpet vil kunne være mindre, dersom en tar hensyn til økte verdensmarkedspriser som resultat av en ny WTO-avtale og en stadig produktivitetsvekst i jordbruket.
Se også oversikt over andre forsidesaker Publisert 14.12.2005 | 