| Rammebetingelser for laksenæringen i Norge og Chile
NILF har, sammen med Kontali Analyse, nylig publisert rapporten Norsk laksenærings konkurranseevne. En komparativ analyse av politiske rammevilkår i Chile og Norge. Rapporten analyserer de næringspolitiske og handelspolitiske rammebetingelsene for laksenæringen i de to landene. I tillegg gjøres det en vurdering av hvilken betydning disse har for næringens konkurranseevne.
Rapporten viser forskjeller i strukturen i de to landenes laksenæring har betydning for konkurranseevnen via sammenhengen mellom praktisk politikk og næringsstruktur. I Chile er laksenæringen geografisk konsentrert og preget av færre og større aktører. Dette gir økt evne til å opptre samlet, for eksempel for å ivareta felles interesser på eksportmarkedene. Chiles vellykkede arbeid med å fjerne handelsrestriksjoner på USA-markedet er nettopp et eksempel på at den chilenske laksenæringen har stor evne til å opptre samlet.
I Norge er laksenæringen mer fragmentert og dessuten geografisk spredt, noe som blant annet henger sammen med at utviklingen av næringen har vært koplet opp mot distriktspolitiske hensyn. Dette gjør at det er større interessekonflikter internt i næringen og at næringen har problemer med å opptre samlet for å hindre problemer i eksportmarkedene. Samtidig har den norske laksenæringen lenge vært utsatt for negative reaksjoner i enkelte markeder, rett og slett på grunn av sin tradisjonelt sterke og dominerende konkurranseposisjon. Dette har skapt desto større behov for at både næringen og myndighetene kan opptre effektivt og samlet når problemer oppstår.
I tillegg til at næringen er mer fragmentert i Norge, er også politikken mer fragmentert. Chile fører en mer rendyrket frihandelspolitikk som samtidig er forankret i en sektornøytral liberalistisk økonomisk politikk. Handelspolitikken er påvirket av et felles ønske fra næringsinteressene om å bedre markedsadgangen. Konsekvensen av dette er at Chile på en mer effektiv måte enn Norge både har åpnet egne markeder i alle sektorer og forhandlet fram bilaterale handelsavtaler der næringslivets prioriteter er vektlagt.
Norske myndigheter har i større grad behov for å balansere offensive og defensive næringshensyn og handelspolitiske og andre politiske hensyn. Gjennom det multilaterale samarbeidet i EFTA følger Norge dessuten stort sett EUs handelspolitiske prioriteringer når det gjelder valg av samarbeidsland. Dette gjør at norske myndigheter har vært mer bundet i sitt arbeid med å skaffe laksenæringen bedre betingelser i aktuelle markeder.
På det næringspolitiske området har Chile et moderne reguleringsregime når det gjelder miljørestriksjoner osv. Konsekvent markedsliberalisme gjør at offentlige myndigheter ikke spiller noen vesentlig rolle i næringens utvikling. Banker kan heller ikke ta eierskap i selskaper gjennom kriseperioder.
I Norge har delvis statseide banker nettopp sittet sentralt i eierskapet i store selskaper gjennom kriseperioder, og staten har en dominerende eierpost i et av de store, norskeiede havbruksselskapene. Videre er myndighetene involvert i næringen gjennom Innovasjon Norge, omfattende offentlige forskningsprogrammer for havbruk og en del virksomhet gjennom Eksportutvalget for fisk. Det norske systemet har flere eksempler på offentlig involvering, noe som i stor grad kan sees som en konsekvens av at næringen er fragmentert. Et tilsvarende institusjonelt apparat finner man ikke i Chile.
I rapporten blir det avslutningsvis argumentert for at globaliseringen av konkurransen i havbruksnæringen stiller Norge overfor et valg mellom enten å revidere den norske løsningen eller å sørge for full frihet i strukturutviklingen. Det er ikke utelukket at Norge fortsatt kan legge regionalpolitiske prioriteter til grunn for videreutviklingen av næringen. Likevel bør viktige sider ved «det norsk havbrukssystemet» revurderes. Mye tyder på at den framtidige konkurransesituasjonen antagelig gir mindre rom for særnorske premisser for næringsutviklingen. Det er derfor viktig at norske myndigheter tar hensyn til dette i utformingen av framtidas havbrukspolitikk.
Se hele rapporten «Norsk laksenærings konkurranseevne» - En komparativ analyse av politiske rammevilkår i Chile og Norge-Innhold.
Se også oversikt over andre forsidesaker Publisert 14.12.2005 | 
