| Hvorfor er noen så svinaktig gode?
NILF har i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) undersøkt variasjoner i dekningsbidrag per årspurke mellom ulike svineprodusenter og hva som kjennetegner bøndene som får høyest økonomisk resultat. Undersøkelsen tar for seg data fra 62 besetninger på Østlandet, Jæren og i Trøndelag, som er de landsdelene hvor det produseres mest gris i Norge. Bakgrunnen for undersøkelsen er at svinebønder opplever stadig press for å omstille seg og drive bedre og mer «effektivt». Prisfallet på smågris og svinekjøtt i 2004 har forsterket presset.
| | | ©Klingwal/Norsvin. Gjengitt med tillatelse. | | |
Undersøkelsen viste at den klart viktigste forklaringsfaktoren på det økonomiske resultatet var antall grisunger per årspurke. Bøndene hadde gjennomsnittlig 50 purker som fikk 22 smågris i snitt hvert år. Antall smågris omfatter kun smågris som overlevde den første måneden. De beste besetningene oppnådde opptil 27 grisunger per purke, mens de svakeste oppnådde færre enn 17 unger. Størrelsen målt ved antall årspurker per bruk, betød lite for dekningsbidraget. Det var heller ingen klar variasjon mellom landsdeler eller med bondens alder.
Fordi smågrisavkastningen var en viktig forklaringsfaktor, og denne kan påvirkes av svineprodusentene, har mange bønder selv mulighet til å forbedre det økonomiske utbyttet. Videre forskning kan rettes mot å identifisere hva produsentene som oppnår høy smågrisavkastning gjør anderledes enn andre produsenter. Leder for prosjektet, forsker Ola Flaten ved NILF, ser et behov for studier, som kan avdekke hvordan svinebesetninger som ikke ligger i toppsjiktet, kan komme nærmere de beste.
Dataene undersøkelsen bygger på, er hentet fra In-Gris (svinekontrollen), fra slakterier samt opplysninger fra driftsregnskap, inkludert driftsgranskingene i NILF. Resultatene fra undersøkelsen er publisert i notatet Hvorfor er noen så svinaktig gode?-Innhold.
Se også oversikt over andre forsidesaker Publisert 10.03.2005 | 
