| Prisforskjeller i nordiske frukt og grøntmarkeder
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har gjennomført et prosjekt med mål om å avdekke prisforskjeller i de nordiske frukt- og grøntmarkedene. NILF har sett nærmere på differansen mellom produsent- og importpriser på den ene siden, og forbrukerpriser på den andre siden (her kalt marginen). Produktene som er med i undersøkelsen er poteter, tomater, agurker, blomkål, gulrøtter, løk, epler, jordbær, appelsiner og bananer.
Undersøkelsen viser at Norge både har de høyeste produsentprisene og forbrukerprisene på frukt og grønt. Danmark har de laveste produsentprisene på alle produkter og har sammen med Finland også de laveste forbrukerprisene. Den gjennomsnittlige produsentprisen for en kilo tomater i Norge er for eksempel på 14,90 kr, mens den i Danmark er på 6,60 kr. Tomat selges gjennomsnittlig for 32,10 kr/kg i norske butikker, mens prisen i Danmark er 25,10 kr/kg omregnet til norske kroner.
Finland har lavest margin for de aller fleste av produktene, mens Danmark på sin side har de høyeste marginene, regnet i prosent for de fleste produkter. Høyest er den danske marginen på poteter på 400 % i perioden 1995 til 2004. Til sammenlikning er marginen for poteter i Norge på 171 %, Sverige 152 % og Finland 86 %. Det at Danmark har en betydelig høyere margin på flere produkter, skyldes blant annet de lave produsentprisene.
Marginene har utviklet seg forskjellig i de nordiske landene. Danmark og Finland har hatt en nedgang i marginen fra 1995 til 2003, mens de har økt i Sverige og Norge i samme periode.
Årsaker til de relativt store forskjellene mellom de fire nordiske landene ligger blant annet i forskjellige handelsavtaler, pris- og kostnadsnivå, svinn, avgifter, landbrukspolitikk og horisontale og vertikale strukturer. Prosjektet har imidlertid først og fremst hatt som formål å beregne forskjellene, og det har ikke vært rom for å utforske mulige forklaringsfaktorer.
Undersøkelsen er omtalt i rapporten Prisforskjeller i nordiske frukt- og grøntmarkeder
Prosjektleder for prosjektet har vært Johanne Kjuus.
Se også oversikt over andre forsidesaker Publisert 01.11.2004 | 
