| Nye doktorgrader
Gudbrand Lien
19. desember 2001 disputerte Gudbrand Lien til doktorgraden ved Norges handelshøyskole. Avhandlingen het Five essays on risk analysis in agriculture, og dreide seg om risikostyring i landbruket. Målet med avhandlingsarbeidet har vært å utvikle metoder og utprøve teorier innen finansfaget på landbruksrelaterte problemstillinger. To av artiklene er antatt for publisering i internasjonale tidsskrift.
Risikoen forbundet med landbruket er særegen i den forstand at det vanligvis drives utendørs og forholder seg til levende dyr og planter. Ett av Liens funn er at norske gårdbrukeres risikoaversjon ikke ser ut til å være av vesentlig betydning for årlig optimal driftstilpasning. Mer avgjørende faktorer er offentlige reguleringer og gårdens ressurser og produksjonsmuligheter.
De fem artiklene avdekker flere ny metoder, deriblant en ny metode for å anslå risikoholdningen til en beslutningstaker ut fra økonomisk observert atferd. Det er også utviklet en ny metode relatert til investerings- og driftsplanlegging på mellomlang sikt, der usikkerheten i viktige variabler trekkes inn i analysen gjennom simuleringer.
Bedømmelseskomiteen besto av førsteamanuensis Bernt-Arne Ødegård, Handelshøyskolen BI, forskningsleder Ph.D. Eirik Romstad, Norges landbrukshøgskole og professor Frank Asche, Høgskolen i Stavanger. Hovedveileder var professor Petter Bjerksund, Norges handelshøyskole.
Klaus Mittenzwei
Klaus Mittenzwei disputerte til sin doktorgrad ved NLH den 18. januar i år. Temaet for avhandlingen var institusjonens rolle i landbrukspolitikken, og tittelen var Formalizing the Rules of the Game: A Study on the Role of Institutions in Norwegian Agricultural Policy Making.
Ett av Mittenzweis viktigste motiv for studien var erkjennelsen om at institusjoner spiller en viktig rolle i samhandlingen mellom individer. Et annet viktig motiv har vært den økende internasjonaliseringen av norsk landbrukspolitikk.
En omfattende litteraturgjennomgang har vist at begrepet «institusjon» har svært varierende definisjoner. Det ble derimot ikke funnet en definisjon som var egnet for avhandlingens formål. Dette resulterte i utviklingen av en spillteoretisk modell der institusjonen ble definert både som «spillets regler» og «spillets likevektsløsninger». Modellen er anvendt på de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og bondeorganisasjonene. Forhandlingenes fortsatte eksistens forklares ved at de langsiktige fordelene av forhandlingssystemet overskrider de kortsiktige ulempene, sett fra jordbrukets side.
Ved hjelp av såkalt opsjonsteori fokuserer avhandlingen også på det optimale tidspunkt for å innføre et landbrukspolitisk virkemiddel. Et viktig resultat er fordelen ved å utsette innføringen av en reform når det er usikkerhet rundt dens nytte (forutsatt at et gitt sett kriterier er oppfylt, og at nytten øker over tid). Avhandlingen anbefaler å gjøre institusjonelle forhold til et sentralt element i anvendte modeller for politikkanalyse. Mittenzwei råder videre forskere til å være åpne for mulighetene for å studere institusjonsdannelse og institusjonell endring ved hjelp av opsjonsteori.
Veileder var Eirik Romstad (NLH), og bedømmelseskomiteen besto av: Arild Vatn (NLH), Gaute Torsvik (Universitetet i Bergen) og Jukka Kola (Universitetet i Helsingfors).
Se også oversikt over andre forsidesaker Publisert 20.02.2002 | 