|
I store deler av landet spiller landbruket en viktig rolle for bosetting og sysselsetting. Det legges vekt på å utnytte landbrukets ressurser utover å produsere trygg mat og trevirke. Inn på tunet, landbruksbasert reiseliv og produksjon av lokal mat er noen av områdene det satses på. For mange norske gårdbruk gir verdiskaping med utgangspunkt i landbrukets ressurser utover det tradisjonelle jord- og skogbruket, viktige bidrag til familieøkonomien.
Skogen har en viktig rolle i klimasammenheng og tar årlig opp 25-30 mill. tonn CO2. Det tilsvarer ca. halvparten av de totale norske utslippene av klimagasser.
Finanskrisen og de siste årenes store endringer i de internasjonale matmarkedene påvirker norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Likevel har matprisene vært mer stabile i Norge enn de internasjonale prisene de siste årene.
Utsyn over norsk landbruk - Tilstand og utviklingstrekk 2009 skal gi et overblikk over norsk landbruk og gjenspeile hva som har skjedd i landbrukssektoren siste år.
Oppbyggingen av Utsynet
I Utsyn over norsk landbruk 2009 bygger på i hovedsak på opplegget fra tidligere år. Kapittel 1 gir en generell beskrivelse av viktige rammevilkår for landbruksnæringa og setter norsk landbruk inn i en større sammenheng.
Mål og virkemidler i norsk landbrukspolitikk blir grundig omtalt i kapittel 2. Her gis det bl.a. en presentasjon av hovedavtalen for jordbruket og av årets jordbruksoppgjør.
Kapittel 3 gir en oversikt over tilstand og utviklingstrekk i jordbruket i Norge. Produksjons- og ressursgrunnlaget blir omtalt, og det gis en presentasjon av de økonomiske resultatene i jordbruket både for jordbruket totalt og på bruksnivå. Kapittelet gir også en liten oversikt over jordbrukets og næringsmiddelindustriens regionaløkonomiske betydning.
I kapittel 4 går vi nærmere inn på produksjon, forbruk og omsetning av jordbruksvarer i Norge. Status for økologisk produksjon er også beskrevet der.
Kapittel 5 omhandler tilstand og utviklingstrekk i skogbruket. Kapittelet er inndelt på noenlunde samme måte som kapittel 3 om jordbruket, men kapittel 5 har i tillegg et eget underkapittel om skogpolitikk.
I kapittel 6 er det tatt inn et nytt kapittel om tilleggsnæring på yrkesmessig drevne gårdsbruk. Her presenteres resultater fra detaljerte registreringer om tilleggsnæring som samles inn i forbindelse med NILFs årlige driftsgranskinger i jord- og skogbruk.
Kapittel 7 omhandler internasjonale rammebetingelser som har direkte betydning for norsk landbruk og landbrukspolitikk, i første rekke EØS-avtalen inkludert RÅK-ordningen, og WTO-avtalen.
Utsynet avsluttes med kapittel 8 som omhandler internasjonalt landbruk. Norsk jordbruk blir her sett i et internasjonalt perspektiv. Både grunnleggende forhold som areal, produksjon, handel med matvarer og landbrukspolitikk tas opp.
Utsynet oppdateres årlig. I de delene som omhandler avtaleverket, produksjon, forbruk, økonomiske resultater og internasjonale avtaler, er det lagt stor vekt på den årlige oppdateringen. Det er lagt mindre vekt på årlige oppdateringer når det gjelder andre forhold som forandrer seg relativt lite, som for eksempel arealfordeling, bruksstørrelser og produksjon i internasjonalt sammenheng. Kapitlene i rapporten utgjør en helhet, men kan også leses hver for seg.
Mellom hovedkapitlene presenteres noen utvalgte temaer, både temaer som har vært oppe i året som har gått, og temaer med aktualitet framover. Temaartiklene kan leses uavhengig av den øvrige teksten. 17 vedleggstabeller er plassert etter kapittel 8, og helt bakerst er det med en oversikt over temaartikler fra de tre foregående årene.
| 
