|
Landbruket i Norge har flere viktige funksjoner utover produksjon av trygg mat og trevirke. I store deler av landet spiller landbruket en viktig rolle for bosetting og sysselsetting. Det landbruksbaserte kulturlandskapet er viktig både for enkeltindivider som kilde for rekreasjon og friluftsliv, og som ramme for satsing på kultur, lokal mat og turisme. Skogen har en viktig rolle i klimasammenheng og tar årlig opp 25-30 mill. tonn CO2. Det tilsvarer ca. 50 prosent av de totale norske utslippene av klimagasser.
I økende grad møter norsk landbruk og næringsmiddelindustri internasjonal konkurranse og påvirkes av endringer i de internasjonale matmarkedene. Økt etterspørsel etter mat har gitt stor internasjonal prisvekst, mens konkurransekraften er noe bedret for norsk jordbruk. Samtidig har det også vært sterk internasjonal prisvekst på viktige driftsmidler.
Utsyn over norsk landbruk - Tilstand og utviklingstrekk 2008 skal gi et overblikk over norsk landbruk og gjenspeile hva som har skjedd i landbrukssektoren siste år.
Viktige hendelser siste år
Jordbruksforhandlingene 2008 ble sluttført 16. mai. Både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag sendte i år avtalen ut til uravstemning. Begge organisasjonene stemte ja til avtalen som ble vedtatt i Stortinget 18. juni, mot stemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre. Avtalen har en ramme på 1,9 mrd. kroner.
Som resultat av avtalen, ble avtaleprisene økt med til sammen 1505 mill. kroner, og bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen ble økt med 350 mill. kroner. Utslaget av rammen på 19 mrd. kroner er angitt til 31 500 kroner per årsverk, eller om lag 17 prosent vekst inklusive økt utnyttelse av jordbruksfradraget når 2009 sammenlignes med 2008 før avtale. Om lag 5 prosent av økningen får virkning i 2008. Årets jordbruksoppgjør er mer utførlig behandlet i underkapittel 2.4.
WTO-forhandlingene på landbruksområdet har vært svært konfliktfylte. Forhandlingene kom for alvor i gang i forbindelse med Ministerkonferansen i Doha, Qatar, i november 2001 og forutsatte liberalisering med handel med landbruksvarer. Det har senere vært ministerkonferanser i Cancún i Mexico og i Hong Kong. Forhandlingene har fortsatt i Geneve, men møtet i hovedrådet i månedsskifte juni/juli 2006 endte i «fiasko», og i slutten av juli ble derfor forhandlingene suspendert på ubestemt tid. På et ministermøte i WTO i januar 2007 ble det enighet om at det var grunnlag for å oppheve suspensjonen og at man igjen skulle forsøke å forhandle. Utover vinteren og våren 2008 var det omfattende forhandlinger i WTO. Selv om en rekke mindre problemer er ryddet av veien, er det fortsatt betydelig uenighet mellom medlemslandene. Uttalelser fra alle hold i WTO siden tidlig mai 2008 understreker en vilje og et ønske om å komme i havn med DOHA-runden innen utgangen av 2008, men det gjenstår å se om dette lykkes. GATT/WTO-avtalen og norsk landbruk er omtalt i kapittel 6.2.
Etter EØS-avtalen skal Norge og EU med jevne mellomrom forhandle om utvidet samhandel med landbruksvarer (Artikkel 19). Gjeldene Artikkel 19-avtale ble inngått i desember 2002 og åpnet for en økning av handelen med enkelte landbruksprodukter mellom EU og Norge. I 2006 reiste EU krav om nye forhandlinger, og det har foreløpig i 2008 blitt avholdt forberedende forhandlingsmøter i henhold til artikkel 19. Norge har møtt press fra EU-land om å lette markedsadgangen til Norge i disse forhandlingene. Landbruks- og matdepartementet har lagt til grunn at forhandlingene ikke skal sluttføres før en vet hvilke konsekvensene en eventuell ny WTO-avtale vil få for norsk landbruk. Dessuten har regjeringen i Soria Moria-erklæringen slått fast at så lenge forhandlingene i WTO pågår, er det ikke grunnlag for nye innrømmelser under artikkel 19 i EØS-avtalen.
Det handelsregimet med EU som kanskje har størst betydning for landbrukssektoren, er handelen med bearbeidede landbruksvarer. Dette er varer som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK-varer). Ifølge ACNielsen ble det omsatt RÅK-varer i dagligvarehandelen for 33,3 mrd. kroner inkl. mva. i 2007. EØS-avtalen og RÅK-varer blir omtalt i kapittel 6.1.
Oppbyggingen av Utsynet
Utsyn over norsk landbruk 2008 bygger på opplegget fra tidligere år. Kapittel 1 gir en generell beskrivelse av viktige rammevilkår for landbruksnæringa og setter norsk landbruk inn i en større sammenheng.
Mål og virkemidler i norsk landbrukspolitikk blir grundig omtalt i kapittel 2. Her gis det bl.a. en presentasjon av hovedavtalen for jordbruket og av årets jordbruksoppgjør.
Kapittel 3 gir en oversikt over tilstand og utviklingstrekk i jordbruket i Norge. Produksjons- og ressursgrunnlaget blir omtalt, og det gis en presentasjon av de økonomiske resultatene i jordbruket både for jordbruket totalt og på bruksnivå. Kapittelet gir også en liten oversikt over jordbrukets og næringsmiddelindustriens regionaløkonomiske betydning.
I kapittel 4 går vi nærmere inn på produksjon, forbruk og omsetning av jordbruksvarer i Norge. Status for økologisk produksjon er også beskrevet der.
Kapittel 5 omhandler tilstand og utviklingstrekk i skogbruket. Kapittelet er inndelt på noenlunde samme måte som kapittel 3 om jordbruket, men kapittel 5 har i tillegg et eget underkapittel om skogpolitikk.
Kapittel 6 omhandler internasjonale rammebetingelser som har direkte betydning for norsk landbruk og landbrukspolitikk, og omhandler i første rekke EØS-avtalen inkludert RÅK-ordningen, og WTO-avtalen.
Utsynet avsluttes med et kapittel 7 som omhandler internasjonalt landbruk. Norsk jordbruk blir her sett i et internasjonalt perspektiv. Både grunnleggende forhold som areal, produksjon, handel med matvarer og landbrukspolitikk tas opp.
Utsynet oppdateres årlig. I de delene som omhandler avtaleverket, produksjon, forbruk, økonomiske resultater og internasjonale avtaler, er det lagt stor vekt på den årlige oppdateringen. Det er lagt mindre vekt på årlige oppdateringer når det gjelder andre forhold som forandrer seg relativt lite, som for eksempel arealfordeling, bruksstørrelser og produksjon i internasjonalt sammenheng. Kapitlene i rapporten utgjør en helhet, men kan også leses hver for seg.
Også i år har vi satt søkelyset på utvalgte temaer, både temaer som har vært oppe i året som har gått og temaer med aktualitet framover. Temaartiklene er plassert mellom hovedkapitlene og kan leses uavhengig av den øvrige teksten. Bakerst er det med en oversikt over temaartikler fra de tre foregående årene.
| 
