|
Utsyn over norsk landbruk - Tilstand og utviklingstrekk 2005 skal gi et overblikk over norsk landbruk og gjenspeile hva som har skjedd i landbrukssektoren siste år. Hva har så skjedd siden forrige Utsyn kom ut i august 2004?
Viktige hendelser siste år
Jordbruksforhandlingene 2005 ble sluttført 19. mai 2005, og sluttprotokollen ble signert av Staten og begge jordbruksorganisasjonene. Resultatet av forhandlingene ble en avtale med en ramme på 450 mill. kroner. Målprisene økte med 260 mill. kroner. Bevilgningene over statsbudsjettet er økt med 190 mill. kroner, i tillegg kan det disponeres 13,9 mill. av ledige midler fra tidligere. Utslaget av avtalen er angitt til vel 7000 kroner per årsverk eller om lag 5 prosent vekst. Forbedret markedsbalanse vil kunne gi ytterligere inntektsvekst i noen produksjoner.
Det er også i årets avtale forutsatt en gradvis strukturutvikling der enhetene blir større og mer effektive, men regelverket legger fortsatt opp til aktiv bremsing av utviklingen om enn i noe mindre grad enn tidligere. Harmoniseringen av rammevilkårene for samdrifter og enkeltpersonsforetak er videreført.
Avsetningstiltak for fjørfekjøtt tas ut av reguleringssystemet fra og med 2007, og Priors rolle som markedsregulator for fjørfekjøtt, avvikles. Målprisen erstattes da av en referansepris som grunnlag for å administrere tollvernet.
De regionale miljøprogram er godkjent og etablert i alle fylker og en ønsker økt målretting og differensiering av miljøarbeidet. Rammen økes i 2006 med 15 mill. kroner til 130 mill. kroner. Årets jordbruksoppgjør er mer utførlig behandlet i kapittel 2.4.
De nye forhandlingene i WTO kom for alvor i gang i forbindelse med Ministerkonferansen i Doha, Qatar, i november 2001 og forutsetter liberalisering med handel med landbruksvarer. Forhandlingene på landbruksområdet har vært svært konfliktfylte. Forhandlingene fortsetter nå i Geneve, og de som forhandler håper på et gjennombrudd sommeren eller høsten 2005. Et ferdigforhandlet nytt avtaleverk som omfatter alle forhandlingsområder, skal etter planen være ferdig i 2005 (se for øvrig kapittel 6.2).
Ifølge EØS-avtalen skal Norge og EU med jevne mellomrom forhandle om utvidet samhandel med landbruksvarer (Artikkel 19). Etter flere års stillstand ble disse forhandlingene tatt opp igjen våren 2002. Først 11. mars 2004 kom Kommisjonen og Norge til enighet om reduserte tollsatser på enkelte bearbeidede landbruksvarer. Noen bearbeidede landbruksprodukter er såkalte RÅK-varer som er underlagt et eget handelsregime gjennom avtaler med EU. Importen, og dermed konkurransen på hjemmemarkedet, har vist en økende tendens de senere årene. Det gjelder ikke minst innenfor gruppen bakevarer. Eksporten av RÅK-varer har holdt seg relativt stabil. Mer om dette i kapittel 6.1.
Landbruksdepartementet har skiftet navn til Landbruks- og matdepartementet. Navneskiftet er en følge av flere års utvikling hvor mat og borgernes forhold til maten de spiser har blitt et viktig politikkområde og anerkjennelse av behovet for å se landbruk, næringsmiddelindustri, mat og forbrukerinteresser i sammenheng. Utgangspunktet for Utsynet er landbruksnæringa, men Utsynet setter også på matproduksjonen og andre verdier landbruket står for inn i en større sammenheng.
Oppbyggingen av Utsynet
Utsyn over norsk landbruk 2005 bygger på opplegget fra tidligere år. Fra og med i fjor er det tatt med et innledende kapittel (kapittel 1) med en mer generell beskrivelse av viktige rammevilkår for landbruksnæringa og som setter norsk landbruk inn i en større sammenheng.
Norsk landbrukspolitikks mål og virkemidler har fått grundig omtale i kapittel 2. I samme kapittel gis det også en presentasjon av hovedavtalen for jordbruket og av årets jordbruksoppgjør.
Kapittel 3 gir en oversikt over tilstand og utviklingstrekk innen jordbruket i Norge. Produksjons- og ressursgrunnlaget blir omtalt, og det gis en presentasjon av de økonomiske resultatene jordbruket gir, både for jordbruket totalt og på bruksnivå. Det er også en liten oversikt over jordbrukets og næringsmiddelindustriens regionaløkonomiske betydning.
I kapittel 4 går vi nærmere inn på produksjon, forbruk og omsetning av jordbruksvarene i Norge inklusive økologiske matvarer.
I kapittel 5 gis en oversikt over tilstand og utviklingstrekk innen skogbruket. Kapittelet er inndelt på noenlunde samme måte som kapittel 3 om jordbruket, i tillegg er det en egen del om skogpolitikk.
Kapittel 6 omhandler internasjonale rammebetingelser som har direkte betydning for norsk landbruk og landbrukspolitikk, og omhandler i første rekke EØS-avtalen, inkludert RÅK-ordningen og WTO-avtalen med pågående forhandlinger.
Utsynet avsluttes med et kapittel (kapittel 7) om internasjonalt landbruk. Dette blant annet for å se norsk landbruk i et internasjonalt perspektiv. Både grunnleggende forhold som areal og produksjon, samt handel med matvarer og landbrukspolitikk tas opp.
Utsynet oppdateres årlig. I de delene som omhandler avtaleverket, produksjon, forbruk, økonomiske resultater og internasjonale avtaler er det lagt stor vekt på den årlige oppdateringen. Andre forhold som har endret seg lite, for eksempel arealfordeling, bruksstørrelser og produksjon i internasjonal, er det lagt mindre vekt på årlige oppdateringer.
Vi har også i år satt søkelys på utvalgte temaer, både temaer som har vært oppe i året som har gått, men også temaer med aktualitet framover. Temaartiklene kan leses uavhengig av den øvrige teksten, og det er også med en oversikt over tidligere temaartikler. Kapitlene i rapporten utgjør en helhet, men kan også leses hver for seg.
| 
