|
Utsyn over norsk landbruk - Tilstand og utviklingstrekk 2003 skal gi et overblikk over norsk landbruk og gjenspeile hva som har skjedd i landbrukssektoren siste år.
Hva har så skjedd siden sist Utsyn kom ut i juli 2002? Jordbruksforhandlingene 2003 er i havn og Sluttprotokollen er signert av Staten og begge jordbruksorganisasjonene. Staten beveget seg relativt lite, og det må sees på bakgrunn av at Staten og partene i arbeidslivet la opp til inntektspolitisk samarbeid der lønnsveksten skulle begrenses av hensyn til det konkurranseutsatte næringslivet. En stram budsjettpolitikk skal legge til rette for lavere rente og kronekurs, og derved trygge arbeidsplasser.
Partene ble enige om å avgrense jordbruksforhandlingene til målpriser, markedsordninger og tilskuddsordninger som påvirker inntektsmulighetene på gårdsbruk. Ordninger, tilsvarende 463 mill. kroner, som i hovedsak berører konkurranseforhold eller aktører som ikke er representert i forhandlingene, ble derfor flyttet ut av jordbruksavtalen fra 2004. Det gjelder blant annet deler av bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond (309 mill.) og tilskudd til matkorn gjennom tilbakeføring av tollinntekter (109 mill.). De ordinære forhandlingene føres frem til ferdig avtaletekst, og fase 2 av forhandlingene avvikles.
Spesielle miljøtiltak og områdetiltak blir overført fra Staten til kommunene sammen med skogmidlene i LUF fra 2004. Det innføres et nasjonalt miljøprogram fra 2004 og regionale miljøprogram i hvert enkelt fylke fra 2005 med miljørettet virkemiddelpakke på regionalt nivå. Det er innført krav om miljøplan for alle gårdsbruk.
Priser og tilskudd endres som følge av forhandlingene også i år. Avtaleprisene ble økt med til sammen 200 mill. kroner. Målprisene øker for storfekjøtt, melk, poteter, grønnsaker og frukt og mest for storfekjøtt. Nytt av året er tilskudd til lammeslakt og til økologisk svineproduksjon.
Melkekvotene ble satt opp 1 % både i 2002 og 2003. Kvotetaket ble hevet begge år. Ved salg må hele kvoten selges, derav 30 % i det private markedet i fylket.
Fra Statens side er det regnet med at avtalen vil gi grunnlag for en inntektsvekst på 4 % per årsverk. Det er innregnet redusert arbeidsforbruk. I forutsetningene ligger også moderat prisvekst, volumreduksjoner på kostnadssiden, fall i rentenivået og krav til effektivitet. Årets jordbruksforhandlinger tas opp i kapittel 3, mens hovedavtalen og selve forhandlingsinstituttet behandles i kapittel 2.
St.meld. nr. 12 (2002-2003) Dyrehold og dyrevelferd, ble lagt fram i 2002. Regjeringen legger opp til større grad av fysisk skille mellom rovvilt og beitedyr, til styrket velferd for rev og mink, en prinsipiell målsetting om løsdrift for verpehøns og tilgang på liggeplasser med mykt underlag for kuer. Våren 2003 sluttet Stortinget seg til det meste, men ønsker mer fleksible overgangsordninger for løsdrift for storfe.
Ved kgl.res. 11. april 2003 ble det fastsatt nye grenser for konsesjonsfri drift innen fjørfe- og svinehold i henhold til lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold. Det innebærer en økning av de konsesjonsfrie grensene på 50 %.
Blant annet for å sikre forbrukerne trygg mat gjennom sunn- og bærekraftig produksjon, etableres det ett mattilsyn for all matproduksjon fra 1. januar 2004. Mattilsynet erstatter tidligere tilsynsmyndighet på matområdet og for produksjon.
Internasjonale forhold har stor betydning. Verdens handelsorganisasjon (WTO) setter rammer for utformingen av norsk landbrukspolitikk, men med rom for nasjonal tilpasning innenfor rammene. De nye forhandlingene i WTO kom for alvor i gang i forbindelse med Ministerkonferansen i Doha, Qatar, i november 2001 og forutsetter liberalisering med handel med landbruksvarer. Det er lagt vekt på at utviklingslandene skal gis spesielle betingelser, og det skal tas hensyn til forhold som i Norge går under betegnelsen «multifunksjonalitet».
Norge og EU skal med jevne mellomrom forhandle om utvidet samhandel med landbruksvarer (Artikkel 19 i EØS-avtalen). Forhandlingene ble tatt opp igjen våren 2002 og innebærer bl.a. nye og utvidede tollfrie kvoter for grønnsaker/bær, kjøtt og ost. For bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer) gjelder eget regelverk, og i den senere tid har norsk RÅK-vareindustri vist økende bekymring for konkurransesituasjonen. I EU har prisene sunket på 90-tallet, mens tollsatsene er redusert og prisene på en del råvarer er økt noe de senere årene i Norge.
Årets Utsyn over norsk landbruk 2003 bygger i stor grad på opplegget fra tidligere år. Kapitlene i rapporten utgjør en helhet, men kan også leses hver for seg. Norsk landbrukspolitikk har fått grundig omtale i kapittel 2, mens det siste jordbruksoppgjøret behandles i kapittel 3. Kapittel 4 tar opp produksjonsgrunnlaget for norsk jordbruk som areal, bruksstruktur, husdyr og arbeidskraft. I kapittel 5 går vi nærmere inn på produksjon, forbruk og omsetning av landbruksvarene i Norge, og i kapittel 6 ser vi på de økonomiske resultatene det gir, både for jordbruket totalt og på bruksnivå. Kapittel 7 fokuserer på enkelte sentrale trekk ved skogbruket i Norge. Kapittel 8 omhandler norsk landbruk i internasjonalt perspektiv. Både grunnleggende forhold som areal og produksjon, men også handel, handelspolitikk og landbrukspolitikk tas opp.
Vi har også i år satt søkelys på utvalgte temaer, både temaer som har vært oppe i året som har gått, men også temaer med aktualitet framover. Det er i alt ti temaer med egne artikler. Det er fullt mulig å lese disse uavhengig av den øvrige teksten.
| 
