Av Erland Kjesbu, Agnar Hegrenes, Siv Karin Paulsen Rye, Otto Sjelmo og Kristin Stokke
| Sammendrag |
| 1 | | Innledning |
| | 1.1 | | Bakgrunn |
| | 1.2 | | Formål og problemstillinger |
| | 1.3 | | Disposisjon og leserveiledning |
| 2 | | Tidligere analyser av tilleggsnæringer |
| | 2.1 | | Undersøkelser av omfang av tilleggsnæringer i Norge |
| | 2.2 | | Begrepsbruk internasjonalt |
| | 2.3 | | Analyser av tilleggsnæringer i andre land |
| | 2.4 | | Internasjonal forskning på faktorer som virker til at noen starter tilleggsnæring |
| 3 | | Definisjoner, metoder og datagrunnlag |
| | 3.1 | | Definisjoner og begrepsavklaringer for driftsgranskingene |
| | 3.1.1 | | Definisjon av yrkesmessig drevne bruk og samdrifter |
| | 3.1.2 | | Definisjon av jord- og skogbruk, tilleggsnæring og annen næring |
| | 3.1.3 | | Kort drøfting av begrepet «tilleggsnæring» |
| | 3.2 | | Prinsipper for utvalgsgrunnlag og utvalgsmetode |
| | 3.3 | | Metode og føringspraksis |
| | 3.3.1 | | Generelt om føringspraksis og omgjøring av skatte- til driftsregnskap |
| | 3.3.2 | | Klassifisering av tilleggsnæringer og annen næringsvirksomhet |
| | 3.3.3 | | Spesielt om føringspraksis for tilleggsnæring |
| | 3.3.4 | | Spesielt om føringspraksis for annen næring |
| | 3.3.5 | | Spesielt om føringspraksis for samdrifter |
| 4 | | Utbredelse, omfang og økonomi i tilleggsnæring og annen næring på yrkesmessig drevne bruk |
| | 4.1 | | viklingen i tilleggsnæringer og annen næringsaktivitet |
| | 4.1.1 | | Utvikling etter landsdel |
| | 4.1.2 | | Utvikling i tilleggsnæring etter inndeling i flatbygder og andre bygder |
| | 4.1.3 | | Utvikling i tilleggsnæring etter næringstilknytning og sentralitet |
| | 4.1.4 | | Utviklingen i hoveddriftsformer av tilleggsnæringer |
| | 4.2 | | Utbredelse og omfang av tilleggsnæringer og annen næringsaktivitet i dag |
| | 4.2.1 | | Utbredelse og omfang av tilleggsnæringer og annen næringsaktivitet på yrkesmessig drevne bruk |
| | 4.2.2 | | De ulike aktiviteter av tilleggsnæring og annen næringsvirksomhet |
| | 4.2.3 | | Omfanget av tilleggsnæringer og annen næring sett ut fra ulike egenskaper ved næringsaktivitetene |
| | 4.2.4 | | Nettoinvesteringer |
| | 4.2.5 | | Mangesysleri |
| | 4.2.6 | | Tilleggsnæringer uttalt av myndighetene som satsingsområder |
| | 4.3 | | Tilleggsnæringer og annen næringsaktivitet på bruksnivå |
| | 4.3.1 | | Betydningen av tilleggsnæring og annen næringsvirksomhet på bruksnivå |
| | 4.3.2 | | Resultat og betydning av ulike aktiviteter av tilleggsnæring og annen næring på bruksnivå |
| | 4.4 | | Lønnsomhet i tilleggsnæringer og annen næring |
| | 4.4.1 | | Tilleggsnæringenes betydning for lønnsomheten i landbruket |
| | 4.4.2 | | Grunnlaget for lønnsomhetsberegninger i ulike tilleggsnæringer |
| | 4.4.3 | | Lønnsomhet i ulike tilleggsnæringer |
| | 4.4.4 | | Lønnsomhet i annen næring |
| 5 | | Faktorer som påvirker utbredelse og økonomi i tilleggsnæringer og annen næringsvirksomhet |
| | 5.1 | | Regionale forskjeller i utbredelse av tilleggsnæringer og annen næringsvirksomhet |
| | 5.1.1 | | Tilleggsnæring i ulike landsdeler |
| | 5.1.2 | | Annen næring i ulike landsdeler |
| | 5.2 | | Påvirkes jordbruksdrifta når brukers og ektefelle/samboers arbeidsinnsats i tilleggsnæring og annen virksomhet blir stor? |
| | 5.3 | | Tilleggsnæring og ulik struktur i jordbruket |
| | 5.4 | | Tilleggsnæring og annen næring i kombinasjon med ulike jordbruksproduksjoner |
| | 5.5 | | Tilleggsnæring i samdrifter |
| | 5.6 | | Kjønn |
| | 5.7 | | Alder |
| | 5.8 | | Multivariatanalyse |
| 6 | | Diskusjon og konklusjoner |
| | 6.1 | | «Ny» næringsaktivitet på gardsbruk utvikles - krav til fleksibilitet og samordning innen begrepsbruk og datainnsamling |
| | 6.2 | | Tilleggsnæringer - økende betydning, men fortsatt et «tillegg» i inntektsdannelsen på yrkesmessig drevne bruk |
| | 6.3 | | Store bruk, bruk på flatbygdene, bruk på Østlandet og ellers i sentrale strøk henter størst driftsresultat fra tilleggsnæringene |
| | 6.4 | | Driftsresultatet i tilleggsnæringer øker i takt med økning i arbeidsforbruket, type tilleggsnæring har også en del å si |
| | 6.5 | | Stort sett lønnsomt å utnytte ressursgrunnlaget på bruket, men avhengig av hva som er alternativet |
| | 6.6 | | «Tradisjonell» tjenesteproduksjon mest utbredt - myndighetenes nye satsingsområder står så langt for en liten del av aktiviteten |
| | 6.7 | | En ikke ubetydelig andel av tilleggsnæringsaktiviteten er i realiteten en omorganisering av jordbruksdrifta |
| | 6.8 | | Noen forslag til forskning og videre studier |
| Referanser |
| Vedlegg |
