|
Den relativt lave veksten i norsk økonomi etter konjunkturtoppen i 1998, fortsatte i 2001. Bruttonasjonalproduktet (BNP) i alt økte med 1,4 % fra 2000 til 2001 og for Fastlands-Norge med 1,0 %. Total sysselsetting økte med 0,4 % i 2001, men det ble likevel registrert en liten økning i arbeidsledigheten fra 3,4 % til 3,6 %. Både veksten i lønnskostnadene og det gjennomsnittlige, kortsiktige rentenivået i Norge er fortsatt høyere enn hos gjennomsnittet av våre handelspartnere. For 2002 anslår Teknisk beregningsutvalg/Statistisk sentralbyrå at konsumprisene i Norge vil øke med 1,5 % i gjennomsnitt for året.
Nærings- og nytelsesmiddelindustrien, med sine om lag 54 000 sysselsatte (1999) er, etter verkstedindustrien, den største industrien i Norge. Sysselsettingen i nærings- og nytelsesmiddelindustrien fulgte i perioden 1989 til 1999 grovt sett utviklingen i sysselsettingen i industrien totalt, med et bunnivå i lavkonjunkturperioden 1991 til 1993, og med vekst fra 1992 til 1998. Fra 1998 til 1999 gikk sysselsetningen for industrien totalt ned, mens nærings- og nytelsesmiddelindustrien hadde en økning. Foreløpige tall viser imidlertid en økning i industrisysselsetningen generelt i 2000, men en nedgang i 2001. For nærings- og nytelsesmiddelindustrien viser prognosene en nedgang i sysselsetningen både for 2000 og 2001.
Utviklingen i antall bedrifter i nærings- og nytelsesmiddelindustrien følger ikke samme mønster som utviklingen i antall sysselsatte, da man ser en forholdsvis jamn nedgang i antall bedrifter i hele perioden 1989 til 1999. Dette betyr at gjennomsnittsbedriften i nærings- og nytelsesmiddelindustrien har vokst, fra 25,8 sysselsatte i 1989 til 32,7 sysselsatte i 1999, mens gjennomsnittsstørrelsen for bedrifter i industrien totalt har holdt seg stabil på 25 sysselsatte.
I 1999 var produksjonsverdi i nærings- og nytelsesmiddelindustrien i overkant av 114 mrd. kr (1). Veksten i produksjonsverdi har vært jevn for nærings- og nytelsesmiddelindustrien i perioden 1989 til 1999. Fisk- og fiskevarebransjen skiller seg ut med desidert størst vekst. Øvrig industri har i perioden en større, men mindre stabil vekst enn nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Anslag for 2000 og 2001 viser en stagnerende utvikling i produksjonsverdi for nærings- og nytelsesmiddelindustrien sammenlignet med foregående år, mens øvrig industri ser ut til å ha hatt en relativt kraftig vekst fra 1999 til 2000 og en noe svakere vekst fra 2000 til 2001.
Lønnskostnadenes andel av bearbeidingsverdien ser ut til å være forholdsvis stabil i nærings- og nytelsesmiddelindustrien i perioden 1993 til 1999, og utgjør om lag 50 % av bearbeidingsverdien ("verdiskapningen"). Nærings- og nytelsesmiddelindustriens arbeidskraftsproduktivitet (2) synes å ha økt i takt med øvrig industri fra 1991 til 1995. Fra 1995 til 1998 derimot, ser vi en svakere økning i nærings- og nytelsesmiddelindustrien enn i øvrig industri, og fra 1998 til 1999 viser tallene en svak nedgang i arbeidskraftproduktiviteten i nærings- og nytelsesmiddelindustrien.
Bruttoinvesteringene i nærings- og nytelsesmiddelindustrien økte i periodene 1993 til 1996 og 1997 til 1999, og avtok i periodene 1989 til 1993 og 1996 til 1997. Nærings- og nytelsesmiddelindustriens andel av totale investeringer i industrien gikk ned fra 1993 til 1999.
Driftsmarginene for nærings- og nytelsesmiddelindustrien ligger i perioden 1996 til 1999 godt under den for øvrig industri, men i 1999 var differansen mindre enn noen gang før i perioden.
Nærings- og nytelsesmiddelindustriens hjemmemarkedsandel er svakt synkende i perioden 1994 til 1999, mens eksportandelen (3) øker. Økt eksportandel skyldes i all hovedsak en økning i eksport fra fisk- og fiskevarebransjen.
Størstedelen av sysselsettingen i nærings- og nytelsesmiddelindustrien er plassert i de sentrale østlandsområdene og i Rogaland/Hordaland. I forhold til antall sysselsatte totalt i fylket har nærings- og nytelsesmiddelindustrien størst betydning for sysselsettingen i fylkene i Nord-Norge og i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
Rapporten gir også en oversikt over prisnivå og prisutvikling for noen utvalgte råvarer til næringsmiddelindustrien i Norge og enkelte EU-land de siste 6-7 årene. For de fleste råvarene er prisene norske næringsmiddelprodusenter står overfor noe høyere enn prisene til EUs næringsmiddelprodusenter, med unntak av for kondensert melk, smør og sukker. For tørrmelk er det omtrent like priser, mens for ost, hvetemel, storfekjøtt, glukose, potetflakes og stivelse har EU til dels betydelig lavere priser enn Norge.
Lave sukkerpriser i Norge gir et fortrinn til de delene av industrien som benytter mye sukker, for eksempel sjokolade/sukkervare- og konservesindustrien. Spesielt storfekjøtt, men også ost, har en forholdsvis høy pris til industrien i Norge sammenliknet med EU-landene.
Særavgiftene for nærings- og nytelsesmidler utgjorde i 2001 totalt 18,4 mrd. kr. Avgiftene er knyttet til ulike produkter og de forskjellige bransjene rammes dermed i ulik grad. Det er først og fremst tobakksindustrien, bryggeriene og sjokolade/sukkervareindustrien som har høye særavgifter. Tobakksavgiften og produktavgiften på brennevin, vin og øl utgjorde henholdsvis 40 % og 48 % av avgiftene på nærings- og nytelsesmidler i 2001.
Eksportstøtte og prisnedskriving er to virkemidler som skal bidra til å gjøre norsk næringsmiddelindustri konkurransedyktig overfor utenlandske produ-senter. De innebærer begge at industrien får støtte for bruk av bestemte norske råvarer i produksjonen, men eksportstøtte gis kun dersom ferdigproduktene eksporteres. Disse ordningene er en del av den såkalte RÅK-ordningen. I 2001 ble det utbetalt drøyt 90 mill. kr i prisnedskriving og ca. 28 mill. kr i eksportstøtte. Cateringordningen gir støtte til leveranser til fly i utenriksfart basert på bruken av norske råvarer. I 2001 ble det utbetalt 5,7 mill. kr over denne ordningen.
Norge har totalt et eksportoverskudd av produkter fra nærings- og nytelsesmiddelindustrien. I 2001 var eksporten på 25,2 mrd. kr (økning på 57 % fra 1994), hvorav fisk og fiskevarer (4) utgjorde 21,6 mrd. kr. Samme året importerte vi produkter for 14,9 mrd. kr (72 % økning fra 1994). RÅK-varer (5) utgjorde i 2001 litt over 1/4 av denne importen. Med unntak av fiskevareindustrien, er norsk næringsmiddelindustri hovedsakelig orientert mot hjemmemarkedet. Alt i alt er norsk næringsmiddelindustri konkurranseutsatt og merker økende konkurranse fra det utenlandske markedet. Næringsmiddelindustrien viser imidlertid styrke på fiskesiden.
Totalmarkedet for næringsmidler er med utgangspunkt i data fra Statistisk sentralbyrå, estimert til om lag 110 mrd. kr i 2000. Utviklingen de siste årene har gått fra bruk av basisvarer til økt bruk av varer med høyere foredlingsgrad. Dette gjenspeiles i økt omsetning av RÅK-varer. Trenden er også at nordmenn bruker mer penger på restaurant, kaféer og lignende.
Det er utført en aktivitetsundersøkelse blant Næringsmiddelbedriftenes Landsforenings medlemsbedrifter. Undersøkelsen er den tredje av sitt slag (6). Resultatene viser blant annet at samlet omsetning for NBLs medlemsbedrifter (7) økte med 4,6 % fra 2000 til 2001. I følge bedriftenes prognoser vil den totale omsetningen stige med i underkant av 3,7 % fra 2001 til 2002 (8). Forventningene til bedret resultat før skatt i 2001 er størst blant de bedriftene som har en omsetning på over 100 mill. kr; 60 % av dem venter en økning på over 10 %. Flesteparten forventer noenlunde samme sysselsetting og konjunkturforløp de neste årene. Særlig de største bedriftene forventer en nedgang i investeringene i 2002, mens mellomklassen (omsetning på 50-100 mill. kr) er den hvor flest bedrifter ser for seg en økning i investeringene. Forventningene om fremtiden varierer noe mellom de ulike bransjene.
Fagarbeidere er den typen arbeidskraft som bransjene har størst problemer med å rekruttere, og denne rekrutteringen har blitt tyngre det siste året. Spesielt industribakerne og den melbaserte bransjen er utsatt, mens det virker noe enklere for bryggeri/mineralvann- og konservesbransjen å rekruttere fagarbeidere.
| Fotnoter |
| 1) | | Denne verdien kan synes noe høy, spesielt i forhold til totalmarkedet for næringsmidler som nevnt nedenfor. Dette skyldes blant annet at produksjonsverdien inkluderer produksjon av fôr, eksport og at noe av produksjonen i nærings- og nytelsesmiddelindustrien kan være innsatsvarer til videreforedling innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustrien, og dermed blir regnet med to ganger. |
| 2) | | Definert som produksjon (mål i faste priser) delt på timeverkforbruk. |
| 3) | | Eksportens andel av produksjonen. |
| 4) | | Fersk kjølt rund fisk er ikke medregnet (7,7 mrd i eksport og 0,58 mrd i import i 2001). |
| 5) | | En RÅK-vare kan defineres som en vare der det gis råvarepriskompensasjon, enten i form av prisnedskriving, eksportstøtte, toll på konkurrerende import og/eller er omfattet av ordningen med innenlands bearbeiding. I praksis vil det si en del bearbeidete landbruksvarer som er spesielt utsatt for internasjonal konkurranse. |
| 6) | | For å få et bilde av utviklingen over tid, ønsker NBL å følge opp denne aktivitetsundersøkelsen med årlige undersøkelser. |
| 7) | | Beregnet på grunnlag av 182 stk. |
| 8) | | Det er imidlertid stor variasjon mellom de ulike bedriftene når det gjelder omsetningens størrelse og variasjon. |
| 
