|
Etter seks år med høy økonomisk vekst, var det klare tegn til stagnasjon i norsk økonomi i 1999. Til tross for lav aktivitetsvekst gikk likevel sysselsettingen litt opp. Aktuelle prognoser viser en relativt svak vekst i fastlandsøkonomien også i år 2000. Veksten i lønnskostnadene per timeverk i norsk industri var klart høyere enn hos våre viktigste handelspartnere både i 1998 og 1999. Det kortsiktige rentenivået i Norge var i 1999 6,4 %, mens gjennomsnittet for våre handelspartnere var vel 3 %. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslår at prisveksten i Norge fra 1999 til 2000 vil bli på i størrelsesorden 2,25-2,5 %.
Nærings- og nytelsesmiddelindustrien, med sine 52 444 sysselsatte (1997), er etter verkstedindustrien, den største industrien i Norge. Sysselsettingen i nærings- og nytelsesmiddelindustrien fulgte i perioden 1989 til 1997 grovt sett utviklingen i sysselsettingen i industrien totalt, med et bunnivå i lavkonjunkturperioden 1991 til 1993, og med vekst fra 1992 til 1996. Fra 1997 til 1999 har sysselsettingen avtatt noe både i nærings- og nytelsesmiddelindustrien og øvrig industri.
Utviklingen i antall bedrifter i nærings- og nytelsesmiddelindustrien følger ikke samme mønster som utviklingen i antall sysselsatte, da man ser en forholdsvis jamn nedgang i antall bedrifter i hele perioden 1989 til 1997. Dette betyr at gjennomsnittsbedriften har vokst, fra 25,8 sysselsatte i 1989 til 31,2 sysselsatte i 1997, mens gjennomsnittsstørrelsen for bedrifter i industrien totalt har holdt seg stabil på 25 sysselsatte.
I 1997 var bruttoproduksjonsverdi i nærings- og nytelsesmiddelindustrien i overkant av 100 milliarder kroner (1). Veksten i bruttoproduksjonsverdi har vært jevn for nærings- og nytelsesmiddelindustrien i perioden 1989 til 1998. Fisk- og fiskevarebransjen skiller seg ut med desidert størst vekst. Øvrig industri har en større, men mindre stabil vekst enn nærings- og nytelsesmiddelindustrien.
Lønnskostnadenes andel av bearbeidingsverdien ser ut til å være forholdsvis stabil i nærings- og nytelsesmiddelindustrien i perioden 1993 til 1997, og utgjør om lag 50 % av bearbeidingsverdien («verdiskapningen»). Nærings- og nytelsesmiddelindustriens arbeidskraftsproduktivitet (2) synes å ha økt i takt med øvrig industri fra 1991 til 1995. Fra 1995 til 1998, derimot, har øvrig industri en fortsatt økning i arbeidskraftsproduktivitet, mens nærings- og nytelsesmiddelindustrien har en svak nedgang.
Bruttoinvesteringene i nærings- og nytelsesmiddelindustrien økte i perioden 1993 til 1996, men avtok i periodene 1989 til 1993 og 1996 til 1997. Nærings- og nytelsesmiddelindustriens andel av totale investeringer i industrien har gått ned fra 1993 til 1997. Driftsmarginene for nærings- og nytelsesmiddelindustri ser ut til å ha gått ned i perioden 1991 til 1998, mens den for øvrig industri har gått opp.
Nærings- og nytelsesmiddelindustriens hjemmemarkedsandel er svakt synkende i perioden 1994 til 1998, mens eksportandelen (3) øker. Økt eksportandel skyldes i all hovedsak en stor økning i eksport av fisk.
Størstedelen av sysselsettingen i nærings- og nytelsesmiddelindustrien er plassert i de sentrale østlandsområdene og i Rogaland/Hordaland. I forhold til antall sysselsatte totalt i fylket har nærings- og nytelsesmiddelindustrien størst betydning for sysselsettingen i fylkene i Nord-Norge og i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
Rapporten gir også en oversikt over prisnivå og prisutvikling for noen utvalgte råvarer til næringsmiddelindustrien i Norge og enkelte EU-land de siste 5 årene. For de fleste råvarene er prisene norske næringsmiddelprodusenter står overfor noe høyere enn prisene til EUs næringsmiddelprodusenter, med unntak av kondensert melk og sukker. Lave sukkerpriser i Norge gir et fortrinn til de delene av industrien som benytter mye sukker, for eksempel sjokolade/sukkervare- og konservesindustrien. Spesielt storfekjøtt, men også ost, har en forholdsvis høy pris til industrien i Norge sammenliknet med EU-landene. Generelt har råvareprisene i EU sunket i perioden 1994-99.
Særavgiftene for nærings- og nytelsesmidler utgjorde i 1999 totalt 17,4 milliarder kroner. Avgiftene er knyttet til ulike produkter og de forskjellige bransjene rammes dermed i ulik grad. Det er først og fremst tobakksindustrien, bryggeriene og sjokolade/sukkervareindustrien som har høye særavgifter. Tobakksavgiften og produktavgiften på brennevin, vin og øl utgjorde henholdsvis 38 % og 48 % av avgiftene på nærings- og nytelsesmidler i 1999. Innkrevd emballasje- og grunnavgift har økt merkbart fra 1998 til 1999, og skyldes først og fremst innføringen av returordning av bokser.
Eksportstøtte og prisnedskriving er to virkemidler som skal bidra til å gjøre norsk næringsmiddelindustri konkurransedyktig overfor det utenlandske markedet. De innebærer begge at industrien får støtte for bruk av bestemte norske råvarer i produksjonen, eksportstøtte gis gitt at ferdigproduktene eksporteres. Ordningen omtales ofte som RÅK-ordningen. I 1998 var prisnedskrivingen på 70 millioner kroner, mens eksportstøtten var 34 millioner.
Norge har totalt et eksportoverskudd av produkter fra nærings- og nytelsesmiddelindustrien. I 1998 var eksporten på 22 milliarder kroner (økning på 44 % fra 1994), hvorav fisk og fiskevarer (4) utgjorde 19,6 milliarder kroner Samme året importerte vi produkter for 12,8 milliarder kroner (46 % økning fra 1994). RÅK-varer (5) utgjorde i 1998 over 25 % av denne importen. Med unntak av fiskevareindustrien, er norsk næringsmiddelindustri hovedsakelig orientert mot hjemmemarkedet. Alt i alt er norsk næringsmiddelindustri konkurranseutsatt og merker økende konkurranse fra det utenlandske markedet. Næringsmiddelindustrien viser imidlertid styrke på fiskesiden.
Totalmarkedet for næringsmidler er med utgangspunkt i data fra Statistisk sentralbyrå, estimert til om lag 98 milliarder kroner i 1998. Utviklingen de siste årene har gått fra bruk av basisvarer til økt bruk av varer med høyere foredlingsgrad. Dette gjenspeiles i økt omsetning av RÅK-varer. Trenden er også at nordmenn bruker mer penger på restaurant, kaféer og lignende.
Det er utført en aktivitetsundersøkelse blant Næringsmiddelbedriftenes Landsforenings medlemsbedrifter. Undersøkelsen er den første av sitt slag og omfatter årene 1998 og 1999 og forventningene for år 2000 (6). Resultatene viser blant annet at samlet omsetning for NBLs medlemsbedrifter (7) økte med 7,6 % fra 1998 til 1999. I følge deres prognoser vil den totale omsetningen fortsette å stige, men betydelig mindre fra 1999 til 2000 (8). 35 % forventer et vesentlig større resultat i 1999 i forhold til 1998. Flesteparten forventer noenlunde samme sysselsetting og konjunktur de neste årene, mens omtrent halvparten forventer endringer i investeringene i 2000.
Forventningene om fremtiden varierer noe mellom de ulike bransjene. Blant annet tror verken industribakerne eller fiskematbransjen på stigende konjunkturer for sine viktigste produkter de to neste årene, mens det virker som om sukkervare/sjokolade- og konservesbranjen er mer optimistiske. Når det gjelder rekruttering er det tydelig at det er spesielt fagarbeidere det er vanskelig å rekruttere, og at fiskematbransjen og industribakerne i dette tilfellet er spesielt utsatt.
| Fotnoter |
| 1) | | Denne verdien kan synes noe høy, spesielt i forhold til totalmarkedet for næringsmidler som nevnt nedenfor. Dette skyldes blant annet at produksjonsverdien inkluderer produksjon av fôr, og at noe av produksjonen i nærings- og nytelsesmiddelindustrien kan være innsatsvarer til videreforedling innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustrien, og dermed blir regnet med to ganger. |
| 2) | | Definert som produksjon (mål i faste priser) delt på timeverkforbruk. |
| 3) | | Eksportens andel av produksjonen. |
| 4) | | Fersk kjølt fisk er ikke medregnet. |
| 5) | | En RÅK-vare kan defineres som en vare der det gis råvarepriskompensasjon, enten i form av prisnedskriving, eksportstøtte, toll på konkurrerende import og/eller er omfattet av ordningen med innenlands bearbeiding. I praksis vil det si en del bearbeidete landbruksvarer som er spesielt utsatt for internasjonal konkurranse. |
| 6) | | For å få et bilde av utviklingen over tid, ønsker NBL å følge opp denne aktivitetsundersøkelsen med årlige undersøkelser. |
| 7) | | Beregnet på grunnlag av 128 stk. |
| 8) | | Det er imidlertid stor variasjon mellom de ulike bedriftene når det gjelder omsetningens størrelse og variasjon. |
| 
