|
Kort om undersøkelsen
Formålet med de årlige driftsgranskingene er å:
- Vise utviklinga i landbruket både generelt og for grupper av bruk når det gjelder produksjon, økonomisk resultat og innsats av produksjonsmidler
- Gi grunnlag for landbruksøkonomisk rådgivningsarbeid
- Skaffe data til landbruksøkonomisk forskning
- Være grunnlagsmateriale for de referansebruk Budsjettnemnda for jordbruket utarbeider i forbindelse med jordbruksavtalen
Driftsgranskingene bygger på skatteregnskap omarbeidet til driftsregnskap fra bruk fra hele landet. For regnskapsåret 1997 deltok 973 bruk. Prinsipper for omarbeidingen er beskrevet i kapittel 1. Driftsgranskingene omfatter for det meste familiebruk med arbeidsinnsats i jordbruket 400-6000 normerte timer. Utvalg av bruk til undersøkelsen og fordeling på landsdeler, størrelsesgrupper og driftsformer går også fram av kapittel 1.
Alle tabeller og figurer i meldinga har engelsk tekst i tillegg til den norske.
Resultater i jordbruket
Arbeidsinnsats, arealbruk og husdyrproduksjon
Gjennomsnittsbruket var 204 daa, av dette var 49 daa leid. Sammenlignet med 1996 var gjennomsnittsbruket 6 daa større, av dette var 3 daa økning i leid areal.
Sum arbeidsinnsats i jordbruket var 2978 timer, av dette var 638 timer leid og 2340 timer (vel 1,2 årsverk) var utført av familien. Tilsvarende tall for 1996 var 3002 timer, 659 timer leid og 2343 timer utført av familien.
Gjennomsnittsbruket hadde 9,2 årskyr, 17,5 andre storfe, 1,9 avlsgriser, 8,2 andre griser over 2 mnd, 13,6 sauer, 3,1 geiter og 50 høner. Dette er en liten økning i antall storfe og sau, mens antall griser, geiter og høner er noe redusert.
Eiendeler og investeringer
Disse forholda er vist i hovedtabellene 9 og 10. Verdien av eiendelene i jordbruket var i utgående balanse kr 1 017 000 som er 5 % mer enn året før. Verdien av salgsavling på lager ble redusert med 8 %, samtidig økte verdien av husdyr og anleggsmidler med 5 %. Verdien av eiendelene i jordbruket øker for alle størrelsesgrupper med unntak av bruk i gruppa over 500 daa.
Bruttoinvesteringer i anleggsmidler utenom buskap økte med 4 % og utgjorde i gjennomsnitt kr 96 500 pr bruk. Investeringene i driftsbygninger økte i 1996 og denne utviklinga fortsetter i 1997. Ordningen med kjøp av mjølkekvoter medfører at investeringene i gruppa jord etc. fordobles fra 1996 til 1997. Økningen i bruttoinvesteringer var størst for bruka i gruppa 100-200 daa som investerte 23 % mer enn året før. Bruk i gruppa 50-100 daa samt bruk større enn 300 daa investerte derimot mindre i 1997 enn i 1996.
Avskrivningene var i gjennomsnitt kr 64 500 pr bruk og salg av varige driftsmidler og investeringstilskudd utgjorde kr 16 500. Avskrivningene er omtrent som for 1996, mens salg og tilskudd er noe redusert i forhold til året før.
Nettoinvesteringen (bruttoinvesteringer minus avskrivninger, salg og tilskudd) i jordbruket var i gjennomsnitt for alle bruk kr 15 500 mot kr 9 300 i 1996, altså en økning på 67 %. Kjøp av mjølkekvoter utgjorde kr 5 500 og er dermed hovedårsaken til denne økningen.
Avlinger, husdyrproduksjon og priser
Disse forholda er vist i hovedtabellene 3, 4, 6 og 8.
Gjennomsnittsbrukets avling var 393 FEm pr daa, en reduksjon på 2 FEm fra 1996. Kornavlingene ble redusert med 5 %, mens grovfôravlingene på landsbasis viste en liten økning på 2 % fra 1996 til 1997.
Mjølkemengde per årsku økte med 10 kg til 6 349 kg. Kjøttproduksjonen per vinterfora sau økte fra 24 kg til 26 kg, og mjølkeytelsen pr årsgeit økte med 16 kg fra året før til 531 kg.
Prisene på korn og poteter endra seg lite fra 1996 til 1997. Når det gjelder kjøtt, mjølk og egg går prisene ned med unntak for annet storfekjøtt som har en prisøkning på 2 %. Prisnedgangen er størst for svinekjøtt, sau/lammekjøtt og kumjølk med hhv 8 %, 5 % og 4 %.
Kostnader og produksjonsinntekter
Oversikt over kostnader og produksjonsinntekter er vist i hovedtabellene 13 og 14.
De faste og de variable kostnadene økte med henholdsvis 4 % og 3 %. Kostnader i alt økte med vel 3 % og utgjorde kr 455 100. Kostnader i alt øker for alle grupper. Verdien av familiens arbeidsinnsats og rentekrav på kapital er ikke med i disse kostnadene. De variable kostnadene utgjorde 46 % av kostnader i alt.
Produksjonsinntektene var i gjennomsnitt kr 637 500 pr bruk, en økning på 1,5 % fra året før. Planteproduktene innbrakte 13 % av produksjonsinntektene, husdyrproduktene 63 % og andre inntekter, dvs ulike produksjonstillegg mv. 24 %. Inntektene fra planteprodukter ble redusert med 1 % fra året før. Dette skyldes i hovedsak lavere kornavlinger enn i 1996. Inntektene fra husdyrholdet som helhet endra seg lite fra året før. Det var en nedgang i mjølkeinntektene på 1 %, men inntektene fra livdyr og slakt av storfe økte med 13 %. Inntektene fra svinehold, geitehold og sauehold ble redusert med henholdsvis 6 %, 3 % og 2 %. Produksjonstillegg og andre inntekter utgjorde kr 153 400. Det er en økning på 5 % fra året før.
Økonomisk resultat
Oppnådde resultater går frem av hovedtabell 16.
I gjennomsnitt for alle bruk var driftsoverskuddet kr 182 400. Dette er 3 % mindre enn året før. Endring i driftsoverskuddet varierer med landsdel og størrelsesgrupper. I de ulike landsdelene varierer endringene i driftsoverskuddet fra en nedgang på 9 % i Nord-Norge til en økning på 9 % i Trøndelags «Andre bygder».
Familiens arbeidsfortjeneste viser hva familien har igjen til dekning av egen arbeidsinnsats. En kommer frem til familiens arbeidsfortjeneste ved å redusere driftsoverskuddet med kalkulert rente på eiendeler i jordbruket. Det er brukt en rentefot på 6 % for 1997. Rentekravet er beregna til kr 60 400 pr bruk, som er kr 2 400 mindre enn i 1996, da rentefoten var 6,5 %. I gjennomsnitt for materialet ble familiens arbeidsfortjeneste pr bruk kr 122 000, en reduksjon på 2 % fra året før. Pr årsverk à 1875 timer ble familiens arbeidsfortjeneste redusert med 2 % til kr 97 700. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk er størst for bruk i gruppa 300-500 daa.
Lønnsevne pr time var i gjennomsnitt for alle bruk kr 61,71. Dette er en reduksjon på kr 0,52 fra 1996. På grunn av nedgang i kalkulert rente er reduksjonen i lønnsevne og familiens arbeidsfortjeneste mindre en reduksjonen i driftsoverskuddet. Lønnsevnen pr time øker med bruksstørrelsen.
Resultater for enkelte driftsformer
Åtte av de mest utbredte driftsformene er presentert i hovedtabell 17.
Mjølk og storfeslakt
I alt var det 440 bruk med denne driftsforma i undersøkelsen. Disse hadde i gjennomsnitt 13,9 årskyr og avdråtten pr årsku var 6 306 kg. Gjennomsnittlig areal på bruket var 190 daa. Prisene på mjølk og kukjøtt gikk ned, mens prisen på annet storfekjøtt gikk opp fra 1996. Driftsoverskuddet viste en økning på kr 3 300 i forhold til året før, og familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk økte med kr 2 400 til kr 100 200. 248 bruk eller 56 % kjøpte mjølkekvote i 1997.
Mjølkeproduksjon og svinehold
Disse bruka hadde i gjennomsnitt 12,8 årskyr og 10,2 avlsgriser. Jordbruksarealet var 166 daa. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk var kr 103 500, en nedgang på kr 6 900 i forhold til året før. Reduserte inntekter fra svineholdet er hovedårsaken til denne nedgangen.
Mjølkeproduksjon og sauehold
Bruk med denne driftsforma hadde i gjennomsnitt 10,5 årskyr og 51,7 vinterfôra sauer. Inntektene fra mjølkeproduksjonen inkludert slakt og livdyrsalg var seks ganger så store som inntektene fra saueholdet. Lønnsomheten viste en nedgang fra 1996. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk ble redusert med 8 % til kr 85 700, og er lavere enn gjennomsnittet for undersøkelsen.
Kornproduksjon
Bruk med denne driftsforma er i hovedtrekk lokalisert på Østlandet. Gjennomsnittlig areal på disse bruka var 277 daa. Avlingene gikk ned med henholdsvis 10, 23 og 30 kg pr daa for havre, bygg og hvete. Kornprisen gikk litt ned for havre og hvete og litt opp for bygg. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk var kr 110 900. Dette er en reduksjon på 14 % fra 1996 og skyldes blant annet lavere avlinger. Lønnsomheten varierer betydelig i forhold til størrelsen på bruka, og øker med bruksstørrelsen.
Kornproduksjon og svinehold
I gjennomsnitt hadde disse bruka et jordbruksareal på 267 daa og 26,1 avlsgriser. Kornavlingene gikk ned fra 1996, og pris på svinekjøtt ble redusert. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk ble redusert med 12 % fra 1996 til kr 160 700. Det er fremdeles denne driftsforma som viser best lønnsomhet i undersøkelsen.
Kornproduksjon, mjølkeproduksjon og storfeslakt
Disse bruka er relativt store og hadde i 1997 et gjennomsnittlig jordbruksareal på 407 daa, hvorav 221 daa ble brukt til korn. Antall årskyr var 18,7. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk var kr 122 300. Dette var en økning fra året før på kr 2 000 eller 2 %.
Sauehold
Gjennomsnittsbruket hadde et jordbruksareal på 112 daa og 100 vinterfôra sauer. Kjøttprisen gikk ned i forhold til året før. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk var kr 41 000, en reduksjon på kr 8 100 eller 16 % sammenlignet med 1996. Sauehold er den driftsforma som viser lavest lønnsomhet i undersøkelsen.
Geitehold
Disse bruka hadde et gjennomsnittlig jordbruksareal på 93 daa, og antall årsgeiter var 71,6. I alt 18 av 25 bruk ligger i Nord-Norge. Endringene fra 1996 til 1997 er små. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk var kr 99 100, en nedgang på kr 100 fra 1996. Driftsforma har en lønnsomhet som ligger omtrent på gjennomsnittet for undersøkelsen.
Gardsskogbruket
I årets gransking i gardsskogbruket er det med 225 bruk. Det er fortsatt ønskelig å ta inn flere bruk i undersøkelsen og å endre litt på sammensetningen i størrelsesgruppene.
Driftsgranskingene i gardsskogbruket, som er et underutvalg av bruka i
materialet i jordbruket, viser tall for produksjonsgrunnlaget, avvirkning og transport, arbeidskraft, økonomiske tall for produksjonsinntekter, kostnader og resultat, investeringer og finansiering samt balanseoppstilling.
Kapittel 3.3 viser utviklinga i siste tiårsperiode for avvirkningsnivå, arbeidstimer i jord- og skogbruk, økonomiske nøkkeltall, investeringsnivå og hvordan investeringene er finansiert.
For de bruk som er med i den spesielle granskingen for gardsskogbruket var den gjennomsnittlige skogstørrelsen 1 160 daa i 1997 som er noe høyere enn i 1996. På disse eiendommene ble det avvirket 85 % av det kvantum som kan avvirkes uten at avvirkningskvantumet må settes ned senere (balansekvantum). Avvirkningsprosenten for foregående år var 79 som for øvrig var den laveste på mer enn 10 år. Regnet pr bruk utgjorde avvirkningen 240 m3. Det er noe høyere enn året før.
Familiens samlede arbeidsinnsats i skogbruket for alle bruk som hadde gardsskog, var 215 timer i 1997. Arbeidsinnsatsen i jordbruket for disse familiene var i gjennomsnitt 2 100 timer. Tall for 1996 var praktisk talt helt like.
Driftsoverskuddet pr skog gikk opp med 3 700 kroner i gjennomsnitt fra 1996 til 1997 til 38 300 kroner. Dette utgjør 19 % av samlet driftsoverskudd fra jord- og skogbruk. Dersom en setter inn tarifflønn for brukerfamiliens arbeidsinnsats blir overskottet 16 400 kroner i gjennomsnitt i 1997. Dette er ca. 1 600 kroner mer enn året før. Pris på solgt virke var 343 kroner pr m3 i 1997 som er likt med året før.
Utregnet pr m3 var produksjonsinntekta 350 kroner, mens kostnadene var 191 kroner i 1997. Tilsvarende tall for 1996 var helt like. Dette gir et driftsoverskudd på 159 kroner pr m3.
Nivået for investeringene forandrer seg vanligvis lite fra år til år. Investeringene i prosent av resultat før skogkultur var for alle bruk 52 i 1997 mot 43 i 1996.
Samlet økonomisk resultat for brukerfamilien
Balanse
Balansen er vist i hovedtabellene 11, 12a og 12b. Verdien av alle eiendelene til brukerfamilien var kr 1 881 300 pr bruk, dette er en økning på kr 67 400 sammenlignet med 1996. Av eiendelene var 74 % anleggsmidler og 26 % omløpsmidler. Jordbrukets andel av totalkapitalen utgjorde ved utgangen av 1997 54 %, noe som er uendra fra året før. Jordbrukets andel av anleggsmidlene øker med bruksstørrelse. Av samlede omløpsmidler var 44 % bankinnskudd. Det har i flere år vært en tendens til økning i investeringer utenom jordbruket, men i 1997 var slike investeringer kr 4 500 mindre enn i 1996. Totalt var nettoinvesteringen utenom jordbruket kr 15 100, noe som utgjør en reduksjon på 17 % sammenlignet med siste treårsperiode.
Samlet gjeld var på kr 694 500, en økning på kr 26 100 fra året før. Av gjelda var 70 % langsiktig. Egenkapitalen økte med kr 41 400 til kr 1 186 700. Dette gir en gjeldsprosent på 36,9 mot 36,8 i 1996. Gjennomsnittlig rente på gjeld var 4,5 % mot 5,4 % året før. Denne rentefoten er beregna utfra betalte renter av all gjeld, inkludert leverandørgjeld og gjeld til skattefogden, som det ikke betales renter på.
Nettoinntekt pr familie
Det vises til hovedtabell 18. Nettoinntekta er familiens samlede inntekter etter fradrag av betalte gjeldsrenter og kår. I gjennomsnitt var nettoinntekta kr 347 500, det er en økning på 3 % fra 1996. Størst bidrag til denne økningen kommer fra lønnsinntekt. Jordbruket bidro med 48 % av nettoinntekta, dette er en nedgang på 2 prosentpoeng fra året før, og er en del av en generell utvikling siste 10-årsperiode.
Utvikling i siste ti-års periode
I kapittel 3 er utviklinga på sentrale områder i siste ti-års periode vist.
Justert for prisøkning er det en klar tendens til nedgang i driftsoverskuddet i jordbruket i slutten av perioden. Dette gjelder for de fleste driftsformene. Familiens arbeidsfortjeneste viser ikke samme nedgangen, dette skyldes at det beregnede rentekravet på kapitalen som er innsatt i produksjonen, er redusert. Nedgangen i rentekrav skyldes redusert rentefot.
Det er også vist utvikling i sammensetningen av eiendelene og total gjeld til brukerfamilien. Målt i faste priser er verdien av eiendelene i jordbruket for gjennomsnittet av alle bruk lavere i dag enn for ti år siden, men for de fleste driftsformer ser vi en økning av jordbrukskapitalen på slutten av perioden. Verdien av andre eiendeler viser en økning og samlet verdi av eiendelene til brukerfamilien har derfor også økt. Gjeldsprosenten var høyest i starten av perioden og har de tre siste årene vært stabil.
For skogbruket er det vist oversikter for avvirkningsnivå, arbeidstimer, økonomiske nøkkeltall, investeringsnivå og hvordan investeringene er finansiert.
| 
