|
Kort om undersøkelsen
Formålet med driftsgranskingene er å:
- Vise utviklingen i landbruket både generelt og for grupper av bruk når det gjelder produksjon, økonomisk resultat og innsats av produksjonsmidler
- Gi grunnlag for landbruksøkonomisk rådgivningsarbeid
- Skaffe data til landbruksøkonomisk forskning
- Være grunnlagsmateriale for de referansebruk Budsjettnemnda for jordbruket utarbeider i forbindelse med jordbruksavtalen
Driftsgranskingene bygger på skatteregnskap omarbeidet til driftsregnskap fra 976 bruk fra hele landet. Prinsipper for omarbeidingen er beskrevet i kapittel 1. Driftsgranskingene omfatter for det meste familiebruk med arbeidsinnsats i jordbruket 400-6000 normerte timer. Utvalg av bruk til undersøkelsen og fordeling på landsdeler, størrelsesgrupper og driftsformer går også fram av kapittel 1.
Alle tabeller og figurer i meldinga har engelsk tekst i tillegg til den norske.
Resultater i jordbruket
Arbeidsinnsats, arealbruk og husdyrproduksjon
Gjennomsnittsbruket var 198 daa, av dette var 46 daa leid. Sammenlignet med 1995 var gjennomsnittsbruket 4 daa større, av dette var 1 daa økning i leid areal.
Sum arbeidsinnsats i jordbruket var 3002 timer, av dette var 659 timer leid og 2343 timer (vel 1,2 årsverk) var utført av familien. Tilsvarende tall for 1995 var 3001 timer, 681 timer leid og 2320 timer utført av familien.
Gjennomsnittsbruket hadde 8,8 årskyr, 16,6 andre storfe, 1,9 avlsgriser, 8,6 andre griser over 2 mnd, 13,2 sauer, 3,2 geiter og 54 høner. Dette er en liten økning i antall storfe, sau og geit, mens antall høner er noe redusert.
Eiendeler og investeringer
Disse forholdene er vist i hovedtabellene 9 og 10. Verdien av eiendelene i jordbruket var i utgående balanse kr 970 400 som er 3 % mer enn året før. Verdien av varelageret økte med 1 %, og verdien av anleggsmidlene økte med 3 %. Det er på bruk i gruppen 300-500 dekar eiendelene i jordbruket øker mest, og anleggsmidlene har den største økningen.
Bruttoinvesteringer i anleggsmidler utenom buskap økte med 11 % og utgjorde i gjennomsnitt kr 92 400 pr bruk. Særlig var investeringene i driftsbygninger større enn de foregående år. Brukene under 50 dekar og brukene i gruppen 100-200 dekar investerte mindre enn året før, mens brukene i gruppen 300-500 dekar i gjennomsnitt investerte hele 38 % mer enn i 1995.
Avskrivningene var i gjennomsnitt kr 63 200 pr bruk og salg av varige driftsmidler og investeringstilskudd utgjorde kr 19 800. Dette er omtrent som for 1995.
Nettoinvesteringen (bruttoinvesteringer minus avskrivninger, salg og tilskudd) i jordbruket var i gjennomsnitt for alle bruk kr 9300 mot kr 4300 i 1995.
Avlinger, husdyrproduksjon og priser
Disse forholdene er vist i hovedtabellene 3, 4, 6 og 8.
Gjennomsnittsbrukets avling var 395 FEm pr daa, en økning på 4 % fra 1995. Den enkeltfaktor som bidrog mest til denne økningen var kornavlingene. Det var liten endring i grovfôravlingene på landsbasis sammenlignet med 1995.
Gjennomsnittlig omsatt mjølkemengde pr bruk var 0,2 % mindre enn året før, og mjølkemengde pr årsku ble redusert med 103 kg.
Kjøttproduksjonen av storfe og sau var omtrent på samme nivå som året før, samtidig økte svinekjøttproduksjonen med 7 %. Mjølkeytelsen pr årsgeit gikk ned med 6 kg fra året før til 515 kg. Omsatt eggmengde var i gjennomsnitt på 1040 kg, en økning på 19 % fra 1995.
Alle priser gikk ned fra 1995 til 1996. For korn og kjøtt av svin var det en prisnedgang på 4-6 %, mens potetprisen gikk ned med hele 18 %.
Kostnader og produksjonsinntekter
Oversikt over kostnader og produksjonsinntekter er vist i hovedtabellene 13 og 14.
De faste og de variable kostnadene økte med henholdsvis 3 % og 1 %. Kostnader i alt økte med 2 % og utgjorde kr 440 200. Med unntak for gruppen 100-200 dekar økte kostnader i alt for alle grupper. Verdien av familiens arbeidsinnsats og rentekrav på kapital er ikke med i disse kostnadene. De variable kostnadene utgjorde 46 % av kostnader i alt.
Produksjonsinntektene var i gjennomsnitt kr 627 900 pr bruk, en økning på 2 % fra året før. Planteproduktene innbrakte 14 % av produksjonsinntektene, husdyrproduktene 63 % og andre inntekter, dvs ulike produksjonstillegg mv. 23 %. Inntektene fra planteprodukter økte med 4 % fra året før. Dette skyldes i hovedsak større kornavlinger enn i 1995. Inntektene fra husdyrholdet som helhet var uforandret fra året før. Det var en nedgang i mjølkeinntektene på 2 %, mens inntektene fra svineholdet var uforandret. Inntektene fra livdyr og slakt av storfe, geitehold og sauehold økte med henholdsvis 6 %, 5 % og 2 %. Produksjonstillegg og andre inntekter utgjorde kr 145 900. Det er en økning på 5 % fra året før.
Økonomisk resultat
Oppnådde resultater går frem av hovedtabell 16.
I gjennomsnitt for alle bruk var driftsoverskuddet kr 187 700. Dette er 3 % mer enn året før. Endring i driftsoverskuddet varierer med landsdel og størrelsesgrupper. I de ulike landsdelene varierer endringene i driftsoverskuddet fra en nedgang på 2 % til en økning på 10 %.
Familiens arbeidsfortjeneste viser hva familien har igjen til dekning av egen arbeidsinnsats. En kommer frem til familiens arbeidsfortjeneste ved å redusere driftsoverskuddet med kalkulert rente på eiendeler i jordbruket. Det er brukt en rentefot på 6,5 % for 1996. Rentekravet er beregnet til kr 62 800 pr bruk, som er kr 3 200 mindre enn i 1995, da rentefoten var 7 %. I gjennomsnitt for materialet ble familiens arbeidsfortjeneste pr bruk kr 124 900, en økning på 7 % fra året før. Økningen skyldes for en stor del lavere rentefot. Pr årsverk à 1875 timer var familiens arbeidsfortjeneste kr 100 000. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk er størst for bruk i gruppen 300-500 dekar.
Lønnsevne pr time var i gjennomsnitt for alle bruk kr 62,23. Dette er en økning på kr 2,89 fra 1995. Som for familiens arbeidsfortjeneste skyldes økningen i lønnsevne for en stor del nedgang i kalkulert rente. Lønnsevnen pr time øker med bruksstørrelsen.
Resultater for enkelte driftsformer
Åtte av de mest utbredte driftsformene er presentert i hovedtabell 17.
Mjølk og storfeslakt
I alt var det 441 bruk med denne driftsformen i undersøkelsen. Disse hadde i gjennomsnitt 13,2 årskyr og avdråtten pr årsku var 6291 kg. Gjennomsnittlig areal på bruket var 181 daa. Driftsoverskuddet viste en nedgang på kr 1 200 i forhold til året før, mens familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk økte med kr 1 000 til kr 97 800 pga redusert rentekrav på innsatt kapital.
Mjølkeproduksjon og svinehold
Disse bruka hadde i gjennomsnitt 12,8 årskyr og 9,4 avlsgriser. Jordbruksarealet var 162 daa. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk var kr 110 400, en nedgang på kr 1 300 i forhold til året før.
Mjølkeproduksjon og sauehold
Bruk med denne driftsformen hadde i gjennomsnitt 10,1 årskyr og 53,8 vinterfôra sauer. Inntektene fra mjølkeproduksjonen inkludert slakt og livdyrsalg var fem ganger så store som inntektene fra saueholdet. Lønnsomheten viste en bedring fra 1995. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk økte med 14 % til 92 900 kr, men er fremdeles lavere enn gjennomsnittet for undersøkelsen.
Kornproduksjon
Bruk med denne driftsformen er i hovedtrekk lokalisert på Østlandet. Gjennomsnittlig areal på disse bruka var 276 daa. Avlingene økte for bygg og havre, mens hveteavlingene gikk litt ned i forhold til året før. Kornprisen gikk ned. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk var kr 128 400. Dette er betraktelig høyere enn i 1995 og skyldes økte avlinger. Lønnsomheten varierer betydelig i forhold til størrelsen på bruka, og ser ut til å øke med bruksstørrelsen.
Kornproduksjon og svinehold
I gjennomsnitt hadde disse bruka et jordbruksareal på 262 daa og 23,9 avlsgriser. Kornavlingene økte fra 1995, mens pris på korn og svinekjøtt ble redusert. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk økte med 7 % fra 1995 til kr 183 600. Det er denne driftsformen som viser best lønnsomhet i undersøkelsen.
Kornproduksjon, mjølkeproduksjon og storfeslakt
Disse bruka er relativt store og har et gjennomsnittlig jordbruksareal på 390 daa, hvorav 203 daa ble brukt til korn. Antall årskyr var 17,2. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk var kr 120 300. Dette var en nedgang fra året før på kr 2900 eller 2 %.
Sauehold
Gjennomsnittsbruket hadde et jordbruksareal på 100 daa og 92 vinterfôra sauer. Kjøttprisen gikk litt opp og dette sammen med økte produksjonstillegg bidro til økt fortjeneste i forhold til året før. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk var kr 49 100, en økning på kr 12 500 eller 34 % sammenlignet med 1995 . Sauehold er den driftsformen som viser lavest lønnsomhet i undersøkelsen.
Geitehold
Disse bruka hadde et gjennomsnittlig jordbruksareal på 93 daa, og antall årsgeiter var 73,6. I alt 18 av 26 bruk ligger i Nord-Norge. De fleste forhold viste liten endring sammenlignet med 1995. Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk var kr 99 200, en nedgang på kr 3000 eller 3 %. Driftsformen har en lønnsomhet som ligger omtrent på gjennomsnittet for undersøkelsen.
Gardsskogbruket
Driftsgranskingene i skogbruket har hvert år de siste 5-6 årene blitt utvidet for å nå et mål på ca. 250 bruk. I årets gransking er det med 235 bruk. Det er fortsatt ønskelig med en litt annen brukssammensetning.
Driftsgranskingene i gardsskogbruket, som er et underutvalg av brukene i
materialet i jordbruket, viser tall for produksjonsgrunnlaget, avvirkning og transport, arbeidskraft, økonomiske tall for produksjonsinntekter, kostnader og resultat, investeringer og finansiering samt balanseoppstilling.
Kapittel 3.3 viser utviklingen i siste tiårsperiode for avvirkningsnivå, arbeidstimer i jord- og skogbruk, økonomiske nøkkeltall, investeringsnivå og hvordan investeringene er finansiert.
For de bruk som er med i den spesielle granskingen for gardsskogbruket var den gjennomsnittlige skogstørrelsen 1 140 daa i 1996 som er samme størrelse som i 1995. På disse eiendommene ble det avvirket 79 % av det kvantum som kan avvirkes uten at avvirkningskvantumet må settes ned senere (balansekvantum). Dette er den laveste avvirkningsprosenten på mer enn 10 år. Regnet pr bruk utgjorde avvirkningen 219 m3.
I gardsskogbruket er det to størrelser som påvirker inntektene mer enn noe annet, pris og mengde. Kostnadene varierer noe mindre og det er muligheter til å kompensere store utgifter til drift eller bortfall av inntekter et år med større egeninnsats og lavere aktivitet på skogkultur for en kortere periode.
Driftsoverskuddet pr skog gikk ned med ca. kr 9 000 i gjennomsnitt fra 1995 til 1996 til kr 35 000. Dette utgjør 17 % av samlet driftsoverskudd fra jord- og skogbruk. Dersom en setter inn tarifflønn for brukerfamiliens arbeidsinnsats blir overskuddet ca. kr 15 000 i gjennomsnitt i 1996. Dette er ca. kr 5 000 mindre enn året før. Det dårligere resultatet i 1996 skyldes først og fremst lavere tømmerpris og i noen grad lavere avvirkningskvantum enn i 1995. Pris på solgt virke var 342 kroner pr m3 i 1996 mot 378 kroner pr m3 i 1995.
Utregnet pr m3 var produksjonsinntekten 348 kroner, mens kostnadene var 190 kroner i 1996. Tilsvarende tall for 1995 var henholdsvis 379 og 198 kroner. Dette gir et driftsoverskudd i 1996 på 158 kroner pr m3 mot 182 kroner året før.
Familiens samlede arbeidsinnsats i skogbruket for alle bruk som hadde gardsskog var ca. 220 timer i 1996. Arbeidsinnsatsen i jordbruket for disse familiene var i gjennomsnitt 2100 timer.
Samlet økonomisk resultat for brukerfamilien
Balanse
Samlet verdi av alle eiendelene til brukerfamilien økte i løpet av året med kr 64 500 til kr 1 813 900 pr bruk. Av eiendelene var 74 % anleggsmidler og 26 % omløpsmidler. Jordbrukets andel av totalkapitalen er synkende og utgjorde ved utgangen av året 54 %. Jordbrukets andel av anleggsmidlene øker med bruksstørrelse. Av samlede omløpsmidler var ca halvparten bankinnskudd. Det er en tendens til økning i investeringer utenom jordbruket. Totalt var nettoinvesteringen utenom jordbruket kr 19 600, noe som utgjør en økning på 26 % sammenlignet med siste treårsperiode.
Samlet gjeld var på kr 668 100, en økning på kr 22 300 fra året før. Av gjelden var 69 % langsiktig. Egenkapitalen økte med kr 42 200 til kr 1 145 300. Dette gir en gjeldsprosent på 36,8 mot 36,9 i 1995. Gjennomsnittlig rente på gjeld var 5,4 % mot 5,8 % året før.
Nettoinntekt pr familie
Nettoinntekten er familiens samlede inntekter etter fradrag av betalte gjeldsrenter og kår. I gjennomsnitt var nettoinntekten kr 337 100, det er en økning på 5,4 % fra 1995. Størst bidrag til denne økningen kommer fra lønnsinntekt og pensjoner. Jordbruket bidro med 50 % av nettoinntekta, dette er en nedgang på 1 prosentpoeng fra året før, og er en del av en generell utvikling siste 10-årsperiode.
Utvikling i siste ti-års periode
I kapittel 3 er utviklingen på sentrale områder i siste ti-års periode vist.
I jordbruket er det en klar tendens til nedgang i driftsoverskuddet i slutten av perioden. Dette gjelder for de fleste driftsformene. Familiens arbeidsfortjeneste viser ikke samme nedgangen, dette skyldes at det beregnede rentekravet på kapitalen som er innsatt i produksjonen, er redusert. Nedgangen i rentekrav skyldes redusert rentefot.
Det er også vist utvikling i sammensetningen av eiendelene og total gjeld til brukerfamilien. Målt i faste priser er verdien av eiendelene i jordbruket synkende. Verdien av andre eiendeler viser derimot en økning og samlet verdi av eiendelene til brukerfamilien har derfor også økt. Gjelda har blitt svakt redusert i slutten av perioden.
For skogbruket er det vist oversikter for avvirkningsnivå, arbeidstimer, økonomiske nøkkeltall, investeringsnivå og hvordan investeringene er finansiert.
| 
