Pressemelding 01.06.2006

Tjenestetilbud, produktivitet og sysselsetting øker i dagligvarehandelen

Utvidet åpningstid, økt varesortiment og flere butikkonsepter har gitt 16 000 nye arbeidsplasser i dagligvarehandelen de siste 10 årene. Norsk dagligvarehandel kan ha en viktig rolle for utviklingen av verdiskapingen i norsk matsektor i framtiden. Rapporten Dagligvarehandel og mat 2006 fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, beskriver norsk dagligvarehandels rolle i den norske matsektoren.

«Butikkdøden» er over - produktivitet og sysselsetting øker

Fra 1993 til 2003 sank antall bedrifter i dagligvarehandelen med 13 %. Butikkantallet er imidlertid nå totalt sett stabilisert og økende i enkelte kjeder. Dagligvarehandelen sysselsetter i dag om lag 87 000 personer og arbeidskraftproduktiviteten er stigende.

Varesortimentene og tjenestetilbudet øker kraftig. I tillegg til økt antall tradisjonelle matvarer finner man stadig flere «nonfood» varer i norske dagligvarebutikker. Bransjeglidning gjør at skillene mellom de ulike sektorene blir mindre, men også at forbrukeren kan velge mellom et videre spekter av varegrupper i en og samme butikk. Utvidet åpningstid, økt varesortiment og flere butikkonsepter har gitt 16 000 nye arbeidsplasser de siste 10 årene. Eksempler på nye tjenester er Post i Butikk og Bank i Butikk samt reseptfrie legemidler i dagligvarebutikkene.

Grossistfunksjonen - en nøkkelrolle i den nye strukturen

De fire store paraplykjedene Coop Norge, ICA Norge, REMA 1000 og NorgesGruppen ble dominerende i det norske dagligvaremarkedet i løpet av 1980- og 90-tallet. En sentral drivkraft var muligheten for forhandlingsmakt mot matindustrien. Grossister, eller kjeder som kunne forhandle på vegne av mange detaljister, fikk gunstige innkjøp og etter hvert også mulighet for å utvikle egne merker (emv). Et system med veiledende priser gjorde det samtidig attraktivt å etablere miniprisbutikker. Situasjonen ga grobunn for integrering av grossistfunksjon og kjedeledd som kunne koordinere innkjøpene.

Strukturendringen har skapt fire store grupperinger blant grossister og paraplykjeder, mens det på detaljistleddet er langt flere kjedeforetak med ulike konsepter som konkurrerer seg i mellom. Den største paraplykjeden, NorgesGruppen, kombinerer for eksempel felles grossistfunksjon og koordinerte innkjøp med en rekke selvstendige detaljistkjeder som Kiwi, Meny, Spar, Eurospar, Joker og Nærmat.

Dagligvarehandelen påvirker matindustrien

Konsentrasjonen på engros- og paraplykjedeleddet har, gjennom kontroll over store volumer, gitt kjedene økt innflytelse over industrien og endret maktforholdet i dagligvarebransjen. Samspillet mellom kjeder og industri har blant annet resultert i omfattende samarbeid om blant annet vareforsyning og logistikk. ECR-konseptet (ECR - «effecient consumer respons») er et eksempel som innebærer at industri og handel samarbeider for å få mer effektiv vareforsyning samlet sett.

En sterkere dagligvarehandel kan ha skjerpet norsk matindustri. Representanter for dagligvarehandelen hevder selv at en sterk, norsk dagligvarehandel er viktig for den norske matindustriens konkurranseevne, og peker på at dagligvarehandelen har gitt viktige bidrag til produktutviklingen på industrileddet. Videre hevdes det at kjedenes egne merker (emv) har bidratt til å demme opp for import gjennom utenlandske kjeder i Norge.

Internasjonaliseringen påvirker alle ledd i verdikjeden

Norsk dagligvarehandel internasjonaliseres både gjennom internasjonalt eierskap og europeisk innkjøpssamarbeid. Coop-kjeden og ICA eies delvis av utenlandske foretak og Lidl er den første nyetableringen av en europeisk dagligvarekjede i Norge. En ny WTO avtale vil på sin side innebære at råvareproduksjon og foredling i Norge i økende grad blir konkurranseutsatt. Internasjonaliseringen gir grunn til å forvente store endringer i norsk matsektor. Når hvert ledd møter økt konkurranse utenfra, blir det mindre gevinst å hente ved å utøve makt overfor et annet ledd i verdikjeden. Den gjensidige avhengigheten mellom norsk matindustri og landbruk er relativt allment erkjent. Utviklingen siden 1980-tallet tilsier at også dagligvarehandelen kan ha en viktig rolle i å legge til rette for en konkurransedyktig norsk matsektor i framtiden.

Disse resultatene fremkommer i NILF-rapporten Dagligvarehandel og mat 2006.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt: Ivar Pettersen eller Johanne Kjuus