Pressemelding 24.11.2005 fra NILFs distriktskontor i Bodø

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

De gjennomsnittlige jordbruksinntektene i Nord-Norge var 176 000 kroner per årsverk i 2004. Inntektene økte med 7600 kroner, det vil si 4,5 % fra året før. De gjennomsnittlige jordbruksinntektene for hele landet var 171 300 kroner, 9300 kroner mer enn året før. Dette går fram av de årlige regnskapsundersøkelsene til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Undersøkelsen omfatter regnskapstall fra totalt 947 bruk, derav 116 bruk i Nord-Norge.

Grunnen til inntektsøkningen (målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk) er at de totale produksjonsinntektene økte med 42 700 kroner, mens kostnadene økte med 36 700 kroner. Større produksjon og økt areal er hovedårsakene til at produksjonsinntektene økte. Færre timer og mindre renteutgifter medvirket til den økte jordbruksinntekten per årsverk.

Brukene fra Nordland hadde dårligst lønnsomhet. Her var jordbruksinntekten 158 000 kroner, som er 5800 kroner mer enn året før. I Troms var jordbruksinntekten 187 600 kroner, noe som er 4800 mer enn i 2003. Brukene fra Finnmark hadde best lønnsomhet i landsdelen med 224 300 kroner per årsverk. Dette er 29 300 kroner mer enn i 2003. Forskjellen mellom fylkene skyldes ulik bruksstruktur og ulikt distriktstilskudd på melk.

Melkeproduksjon er den viktigste produksjonen i landsdelen. Jordbruksinntekten på melkeproduksjonsbrukene var 174 900 kroner per årsverk som er tilnærmet det samme som året før.
Geitemelkproduksjon hadde større økning fra året før. Inntektene var 175 800 kroner, som er økning på 15 400 kroner i forhold til fjoråret.
Sauebrukene hadde lavest inntekt med 150 000 kroner per årsverk, men de hadde imidlertid den største økningen fra året før med 28 600 kroner.

Brukerfamiliens samlede inntekter, fratrukket rente- og kårutgifter var i gjennomsnitt 448 800 kroner i 2004. Dette er en økning på 43 500 kroner (10,7 %) fra 2003. I tillegg til at jordbruksinntekten økte, økte også brukerfamiliens lønnsinntekter og inntekter fra annen næringsvirksomhet. Lavere renteutgifter bidro også til høyere inntekt.

Gjeldsandelen for brukerfamiliene i Nord-Norge var 49 % i 2004. Dette er en reduksjon på ca. 1 prosentpoeng fra året før. Den gjennomsnittlige gjeldsandelen for bruk fra hele landet var til sammenligning 41 %.

Se også en lengre og utfyllende versjon av pressemeldingen.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt:
Øyvind Hansen ved NILFs distriktskontor for Nord-Norge

I tillegg til opplysningene i denne pressemeldingen, har NILF på Internett også mye annen informasjon om driftsgranskingene 2004.