Pressemelding 23.10.2003

Økning i jordbruksinntektene på Østlandet i 2002

Jordbruksinntektene i østlandsfylkene økte i gjennomsnitt med 22 400 kroner eller 15 % fra 2001 til 2002. Økningen var størst på flatbygdene der inntektene økte med 24 900 kroner til 188 500 kroner per årsverk, men den prosentvise økningen var likevel størst utenom flatbygdene. Dette går fram av den årlige regnskapsundersøkelsen til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), der 371 bruk fra Østlandet deltok.

Inntektene for østlandsbøndene, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, økte i 2002 i forhold til 2001, som ikke var noe spesielt godt år for landbruket. I gjennomsnitt oppnådde bøndene på Østlandets flatbygder 188 500 kroner per årsverk i 2002, mens inntektsnivået for bønder i Østlandets andre bygder lå på 149 200 kroner per årsverk.

Det er særlig melkeproduksjon, eller melk i kombinasjon med andre produksjoner som har hatt økt lønnsomhet på Østlandet. For melkeproduksjon har det vært en økning både i omsatt melkemengde og melkepris. Økningen var størst på flatbygdene. Brukene der opplevde en økning i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk på 32 200 kroner eller 23 %, mens økningen i «andre bygder» var på 21 700 kroner eller 17 %. Best lønnsomhet i 2002 var det allikevel på de store brukene som har melkeproduksjon i kombinasjon med korn. Disse tjente 241 700 kroner per årsverk, eller 25 % mer enn året før.

På landsbasis var det bruk med svineproduksjon i kombinasjon med korn som tjente best. Denne kombinasjonen på Østlandet hadde også en økning i lønnsomhet, men mindre enn for landet. Korn- og svinebrukene på Østlandets flatbygder hadde allikevel nest høyest resultat i landsdelen med 231 500 kroner per årsverk, noe som er en økning på 12 %.

Den eneste produksjonen som hadde dårligere lønnsomhet i 2002 enn i 2001 var ensidig kornproduksjon. Kornbruk i Østlandets «andre bygder» hadde en spesielt svak utvikling med en inntektsnedgang på 39 % til 77 200 kroner per årsverk. Til sammenligning hadde flatbygdene en nedgang som var litt mindre enn landsgjennomsnittet og fikk en inntekt på 115 300 kroner per årsverk. Nedgangen på kornbrukene skyldes noe mindre avlinger enn året før.

Sauebrukene i Østlandets «andre bygder» hadde en bedre lønnsomhetsutvikling enn sauebrukene på landsbasis, men med sin årsverksinntekt på 87 500 kroner ligger de fortsatt under landsgjennomsnittet for sauebruk.

Brukerfamiliens samlede inntekter består i tillegg til jordbruksinntekt, blant annet av lønn for arbeid utført utenfor gården. Etter fradrag av gjeldsrenter og kår var brukerfamiliens samlede inntekter på flatbygdene i gjennomsnitt 554 400 kroner i 2002. Det var 57 400 kroner mer enn i 2001. I Østlandets andre bygder var familiens samlede inntekter 437 300 kroner, eller 47 400 kroner mer enn året før. På Østlandet var jordbrukets andel av familiens totale inntekter 40 %.

For nærmere opplysninger, kontakt: Eva Øvren eller Torbjørn Haukås.

I tillegg til opplysningene i denne pressemeldingen, har NILF på Internett også mye annen informasjon om driftsgranskingene 2002.