Pressemelding 07.11.2001

Bedre for østlandsjordbruket i 2000

Jordbruksinntektene på Østlandet gikk i gjennomsnitt opp med kr 20 200 til kr 154 300 fra 1999 til 2000. Dette er en økning på 15 % fra 1999, som var et dårlig år. Resultatene er dermed kommet opp på nivå med 1998. Dette går frem av de årlige regnskapsundersøkelsene til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Totalt 394 bruk på Østlandet var med i undersøkelsen.

Inntektene er målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk á 1875 timer. Her hadde flatbygdene størst økning med kr 24 600 til kr 166 000, tilsvarende en vekst på 17 %. I andre bygder på Østlandet var veksten 12 %, med en gjennomsnittsinntekt på kr 139 900. På landsbasis gikk inntekten opp med 12 % til kr 150 000.

Bruk med kombinert korn-, melk- og storfeproduksjon hadde størst økning i jordbruksinntektene fra 1999 til 2000. Generelt skyldtes økningen i 2000 bedre kornavlinger, større tilskudd, høyere pris på saue- og lammekjøtt, samt større omsetning av svinekjøtt og egg.

• Østfold hadde størst vekst i jordbruksinntektene med 25 %, økning på kr 36 700 til kr 181 700 fra 1999 til 2000.
• Akershus hadde størst gjennomsnittsinntekt samt nest størst inntektsvekst, økning på 21 % til kr 184 700.
• Hedmark hadde minst økning av østlandsfylkene, opp 7 %, til kr 155 800.
• Oppland, vekst på 14 %, inntektsøkning på kr 18 000 til kr 143 000.
• Buskerud og Telemark, vekst på 16 %, inntekt på henholdsvis kr 134 200 og kr 133 800.
• For Vestfold økte jordbruksinntekten med 10 % til kr 150 300. Resultatene for fylkene kan ses i sammenheng med nedgangen fra 1998 til 1999. Størst økning i 2000 hadde de med stor nedgang året før.

Brukerfamiliens samlede inntekter, etter fradrag av gjeldsrenter og kår hadde på Østlandet en vekst på 12 %, med kr 47 200 til kr 439 390 per bruk i 2000. Veksten var omtrent like stor som nedgangen fra 1998 til 1999. Familiens samlede inntekter består av overskudd fra både jord- og skogbruk, tilleggsnæringer, inntektsgivende arbeid utenom bruket, samt pensjoner og kapitalinntekter. Flatbygdene hadde størst økning med kr 63 900 til kr 475 700 per bruk, tilsvarende en vekst på 16 %. I «andre bygder» på Østlandet var veksten 7 %, med en gjennomsnittsinntekt på kr 394 406. For hele landet var økningen på 13 % eller kr 44 800, til kr 401 000. Jordbrukets andel av de totale inntektene var omtrent lik for flatbygdene og andre bygder på Østlandet, henholdsvis 38 % og 39 %, mot 43 % på landsbasis.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt:
Eva Øvren ved NILFs hovedkontor

I tillegg til opplysningene i denne pressemeldingen, har NILF på Internett også mye annen informasjon om driftsgranskingene 2000.