Pressemelding 07.11.2001

Høyere jordbruksinntekter i 2000

Inntektene i jordbruket gikk opp med 12 % fra 1999 til 2000 og ble i gjennomsnitt kr 150 000 per årsverk á 1875 timer. 1999 var imidlertid et dårlig år for jordbruket og selv om det var en betydelig økning i 2000, ligger inntektene fortsatt under nivået i 1998. Dette viser de årlige driftsgranskingene fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Undersøkelsen omfatter 957 bruk med ulike driftsformer fordelt over hele landet.

• Inntektene, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, gikk opp i alle landsdeler i 2000 sammenlignet med 1999, og økte mest på flatbygdene på Østlandet og i Nord-Norge. Lønnsomheten i jordbruket er fortsatt høyest på Jæren, Østlandets flatbygder og Nord-Norge. Brukene som kombinerer korn-, melk- og storfeslaktproduksjon hadde høyest lønnsomhet av de ulike driftsformene, med en inntekt på kr 188 600 per årsverk. Deretter følger ensidig kornproduksjon med kr 175 700. Svinehold i kombinasjon med korn hadde kr 148 900, mens sauehold hadde den største økningen i lønnsomhet fra 1999 til 2000, men ligger fortsatt lavest med kr 116 600 per årsverk.
• Hovedårsakene til den bedrede lønnsomheten i 2000 i forhold til 1999, var økt omsetning kombinert med relativt stabile produsentpriser. Kornavlingene var betydelig forbedret. Også økt jordbruksareal og økt dyretall var med på å forbedre resultatet, samtidig som produksjonskostnadene økte moderat fra 1999 til 2000.
• Brukerfamiliens samlede inntekter for 2000, fratrukket rente- og kårutgifter, var på kr 401 000, en økning på kr 44 800 eller 13 % sammenlignet med 1999. I dette beløpet inngår overskudd fra jord- og skogbruket, tilleggsnæringer samt inntektsgivende arbeid utenfor bruket, pensjoner og kapitalinntekter. Vel halvparten av denne økningen skyldtes økte inntekter fra jordbruket. Jordbrukets andel av familiens totalinntekt var 43 %; dette er en økning på 1 prosentpoeng fra 1999. Andelen som var knyttet til utnytting av ressursene på bruket var 51 % i 2000, mot 52 % året før. Skogbruket og tilleggsnæringer bidro med 8 %, mot 9 % året før.
• For gårdsbruk med skog er det utført en egen gransking for 204 bruk i 2000. Gjennomsnittlig driftsoverskudd (produksjonsinntekt minus kostnader) per skog gikk ned med kr 8000 sammenlignet med 1999, til kr 30 000. Dette utgjør 14 % av samlet driftsoverskudd fra jord- og skogbruk. I 1999 var denne andelen på 20 %. Hovedårsaken til endringene skyldes mindre hogst i skogen.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt:
Eva Øvren ved NILFs hovedkontor

Regionale tall utenom Østlandsområdet, som dekkes av hovedkontoret, fås ved henvendelse til distriktskontorene i henholdsvis Bergen, Trondheim og Bodø. For øvrig er det sendt ut egne pressemeldinger med tall for Østlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

I tillegg til opplysningene i denne pressemeldingen, har NILF på Internett også mye annen informasjon om driftsgranskingene 2000.