Bygdeutviklingsordningen er velbegrunnet, men med uklare mål

Foto: SXC

Målet for landbrukspolitikken er å opprettholde et aktivt landbruk over hele landet. Inntektsnivået i tradisjonelt jordbruk er ikke tilstrekkelig til å sikre de nødvendige investeringene. Dersom ikke nedleggelser av bruk og strukturendringer skal gå for raskt, er det nødvendig å støtte investeringer på bred basis. Bygdeutviklingsordningen viser seg i praksis å stimulere investeringene både i tradisjonell produksjon og tilleggsnæringer, både i utvidet skala og i modernisering av eksisterende kapasitet. Ordningen bidrar dermed til et investeringsnivå som er mer i tråd med landbrukspolitiske målsettinger, og til mindre rask strukturendring.

Målene for ordningen er imidlertid mangfoldige og uklare. Riksrevisjonen forsøkte i 2008 å finne positive effekter av BU-ordningen på både sysselsetting og inntekt. Ifølge evalueringen fra Bygdeforskning og NILF er det liten grunn til å forvente slike effekter av samlede BU-midler. Et virkemiddel som primært skal fremme modernisering og effektivisering, kan ikke fremme sysselsetting. Der behovet for investeringsstøtte skyldes svak likviditet og lønnsomhet, er det heller ikke grunn til å forvente at økte investeringer uten økning i skala, skal gi vesentlig lønnsomhetseffekt.

Evalueringen presenterer i stedet en enkel virkemiddelforståelse. Så lenge gårdsbrukene skal ligge spredt og skal være forholdsvis små, er det grunn til å frykte at investeringsnivåene blir lave. Da blir det billigere for myndighetene å støtte investeringene direkte, enn å øke lønnsomheten.

I 2008 gikk 28 prosent av tilskuddene og 11 prosent av lånerammen for rentestøtte til utvikling av tilleggsnæringer. Det er større grunn til å regne med positiv sysselsettingseffekt for tilleggsnæringene enn tradisjonell produksjon.

Virkemiddelbruken bør målrettes og evalueringen foreslår betydelige endringer. Det er grunn til å klargjøre mål. Tre ulike og tildels motstridende hensikter ligger bak dagens ordning:

1. Sørge for tilstrekkelig fornyelse av produksjonsapparatet i tradisjonelt landbruk,
2. sørge for diversifisering og utvidet sysselsettingsgrunnlag på den enkelte bondegård, og
3. stimulere innovasjon i all landbruksbasert næringsvirksomhet.

De tre målene krever ulike virkemidler og virkemiddelbruken må følges opp med ulike resultatindikatorer.

Evalueringen av Bygdeutviklingsordningen gjelder et landbrukspolitisk virkemiddel som medfører samlede kostnader på rundt kr 500 mill årlig. Investeringsstøtten har vært en sentral del av landbrukspolitikken i hele etterkrigstiden.

Evalueringen er foretatt av Bygdeforskning og NILF på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet ved Innovasjon Norge.

Se flere detaljer om undersøkelsen i rapporten Tilslørt, virksom og treffsikker - Evaluering av Bygdeutviklingsordningen.

For mer informasjon kontakt Oddveig Storstad ved Bygdeforskning eller Ivar Pettersen i NILF.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 19.02.2010