Nedgang i jordbruksinntektene i Europa i 2009

For EU-landene samlet var nedgangen på 12,2 prosent. Også Norge og Sveits rapporterer slike tall til Eurostat. For Norge er nedgangen 5,2 prosent. «Factor income» er resultatet etter at produksjonsinntekter og tilskudd er fratrukket løpende og faste kostnader, men før rentekostnader.

Årsaken til nedgangen for Norge var sterkere kostnadsvekst enn inntektsvekst. Viktige kostnadsposter med stort utslag i 2009 er handelsgjødsel med 23 prosent økning, energi med 21 prosent og kraftfôr med 6 prosent. Resultatene gjelder i faste priser per årsverk.

Nedenfor er det gjengitt tall for EU-landene samt for Norge og Sveits.

Nærmere om Eurostats EAA-beregninger

Eurostat, som er EUs statistiske kontor, koordinerer arbeidet med utvikling, rapportering og publisering av EUs statistikk for ulike samfunnsområder. Totalregnskapstall for jordbrukssektoren, «Economic Accounts for Agriculture» (EAA), er en del av Eurostats årlige statistikk. Som del av EØS-avtalen rapporterer også Norge EAA-statistikk. Sveits, som ikke er et EØS-land, leverer tilsvarende data.

Totalregnskapet for jordbruket (Totalkalkylen) er den viktigste kilden for den norske innrapporteringen. Totalkalkylen utarbeides årlig av Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ), i første rekke til bruk i de årlige jordbruksforhandlingene. NILF er sekretariat for BFJ.

Det er noen avvikende beregningsprinsipper mellom Eurostat og den norsk totalkalkylen. Definisjonen av jordbruk er litt videre i EAA-statistikken. Reindrift, vilt og produksjon av juletrær er regnet inn, mens i Norge holdes disse utenfor jordbruket i totalkalkylen. Til forskjell fra Totalkalkylen tar Eurostat også med intern omsetning som produksjon og forbruk av eget fôr. Den siste forskjellen påvirker ikke nettoresultatet. I EAA-statistikken tas kostnader til leid hjelp med. Leid hjelp kostnadsføres ikke i Totalkalkylen siden leid hjelp inngår i det antallet årsverk som resultatet der skal dekke

Andre tilpasninger er at direkte tilskudd i EAA-statistikken fordeles på de enkelte produksjonene. I Totalkalkylen føres disse som en egen post. Viktige eksempler på direkte tilskudd er tilskudd til areal- og kulturlandskap og husdyr. Videre splittes rentekostnader opp i kostnadene i banksektoren og i selve rentekostnaden.

På grunn av noe ulike beregningsprinsipper er også resultater og resulatmål ikke direkte sammenliknbare mellom Totalkalkylen og EAA-statistikken. NILF vil i 2010 utgi et notat som dokumenterer den norske rapporteringen til Eurostat.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Lars Johan Rustad eller Oddmund Hjukse.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 23.12.2009