Større nettoinvesteringer i østlandsjordbruket enn på mange år

Jordbruksinntektene i østlandsfylkene var i gjennomsnitt 210 700 kroner i 2008. Resultatet er 6 % høyere enn året før, og de fleste brukstypene hadde inntektsøkning. Østlandsbrukene hadde større nettoinvestering i 2008 enn det som har vært vanlig det siste tiåret. Dette går fram av den årlige regnskapsundersøkelsen til NILF. 334 bruk fra Østlandet deltok i undersøkelsen.

Jordbruksinntektene målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, økte med 6 % fra 2007 til 2008. Den prosentvise økningen kan synes beskjeden, men 2007 var det beste året i siste tiårsperiode for østlandsjordbruket sett under ett. I gjennomsnitt oppnådde bøndene på Østlandets flatbygder 244 500 kroner per årsverk i 2008, mens vederlaget for bønder i Østlandets andre bygder lå på 174 800 kroner per årsverk. Prisene økte på de aller fleste plante- og husdyrprodukter. Avlingsmessig var det et godt år, og omsatt produktmengde per bruk var i hovedsak høyere. Samtidig var det stor økning i kostnadene, hvor det var omtrent lik økning på faste og variable kostnader.

Østlandsbrukene hadde større nettoinvestering i 2008 enn det som har vært vanlig det siste tiåret. På flatbygdene var gjennomsnittlig nettoinvestering 107 900 kroner, mens gjennomsnittlig nettoinvestering var 73 200 kroner på «andre bygder».

Driftsformen ensidig kornproduksjon er den viktigste på Østlandets flatbygder. Resultatet her viste klar forbedring både på flatbygdene og i Østlandets andre bygder, men både prosentvist og nominelt var økningen størst i andre bygder Vederlaget til arbeid og egenkapital var henholdsvis 210 800 og 119 800 kroner per årsverk på flatbygder og i andre bygder

Kombinasjonen korn- og svineproduksjon var den eneste gruppen med nedgang i inntekt, -12 %. Til tross for nedgang var lønnsomheten i 2008 med 296 500 kroner per årsverk langt over nivået for 2006, på grunn av formidabel økning i 2007.

Østlandsbrukene med produksjon av melk og storfeslakt hadde i motsetning til brukene på landsbasis, en økning i inntekt, økningen var på henholdsvis 9 % og 7 % for «flatbygder» og «andre bygder». Bruk med korn og melk på Østlandets flatbygder hadde en økning i inntekt omtrent på nivå med de rene melkebrukene.

Produksjon av sauekjøtt og produksjon av storfekjøtt er av de minst lønnsomme produksjonene. Brukene med produksjon av sauekjøtt fikk en inntektsøkning på 3 %. Vederlaget per årsverk ble 107 900 kroner. Storfekjøttproduksjonen hadde økte resultat på både flatbygdene og i andre bygder, mens resultatene på landsbasis viste nedgang. Vederlaget per årsverk er med 102 400 kroner i «andre bygder» på nivå med landsgjennomsnittet.

Østlandsbrukene hadde et gjennomsnittlig jordbruksfradrag per bruk på 101 800 kroner, samlet inntektsvirkning av jordbruksfradraget for 2008 var 31 400 kroner per årsverk.

Brukerfamiliens samlede inntekter for 2008, fratrukket renter og kårutgifter, var 725 400 kroner på Østlandets flatbygder og 599 400 kroner for «andre bygder». Dette er en økning på 3 % fra 2007 for Østlandets flatbygder og 13 % for andre bygder.

Det finnes også en lang versjon av dette oppslaget.

I tillegg til opplysningene i dette oppslaget, har NILF på Internett også mye annen informasjon om driftsgranskingene 2008.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Eva Øvren eller Berit Kristiansen.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 15.12.2009