Bedring av lønnsomheten for gårdsbruk i Nord-Norge

Gjennomsnittlig jordbruksinntekt i Nord-Norge, målt som vederlag til alt arbeid og egenkapital, var kr 218 500 per årsverk i 2008. Dette er en økning på kr 11 400, eller 6 %. Dette går fram av de årlige regnskapsundersøkelsene til NILF.

Jordbruksinntektene for hele landet var til sammenligning kr 212 500, som er 4 % mer enn i 2007.

De nordnorske brukene hadde i gjennomsnitt kr 1 076 000 i totale produksjonsinntekter i jordbruket, en økning på kr 155 600 fra 2007 til 2008. Men også produksjonskostnadene økte mye, fra kr 623 300 i 2007 til kr 748 000 i 2008. Timeforbruket endret seg lite fra året før, mens renteutgiftene økte kraftig med kr 27 500.

I 2008 fortsatte utviklingen mot stadig større gårdsbruk og større omsetning. I tillegg oppnådde bonden bedre priser på alle viktige produkter. Større bruk og omsetning medførte også mer tilskudd til hvert bruk.

Melkeproduksjon på storfe er den viktigste driftsformen i Nord-Norge. For disse økte produksjonsinntektene med kr 154 000. Større produksjon, høyere priser og mer tilskudd er årsaken. Men kostnadene og renteutgiftene økte også betydelig, slik at vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk ble kr 208 200, som bare er kr 1000 mer enn året før. Store melkebruk hadde ikke større vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk enn mindre bruk. Dette skyldes i hovedsak at de store brukene har investert mer de siste årene og har dermed større kostnader og renteutgifter.

For brukene med geitmelkproduksjon økte vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk med kr 22 700 til kr 222 800. Større produksjon og økte priser er hovedårsaken til bedret lønnsomhet.

Også for brukene med sauekjøttproduksjon bedret lønnsomheten seg. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk ble kr 186 900, som er kr 15 700 mer enn året før. Også her var prisøkning og større produksjon årsaken.

Jordbruksfradraget som gårdbrukere fører til fradrag på selvangivelsen er ikke medregnet i resultatet ovenfor. Inntektsvirkningen av dette fradraget økte med kr 500 til kr 29 000 per årsverk.

Større inntekter fra gården bidro også til at brukerfamiliens nettoinntekt økte. I tillegg økte også lønnsinntekter og inntekter fra annen næringsvirksomhet. Nettoinntekten ble kr 584 000. Dette er kr 64 100 mer enn året før.

Nettoinvesteringen var kr 130 000. Dette er betydelig mer enn årene før. Det ble særlig investert i driftsbygninger på større melkeproduksjonsbruk. Gjeldsandelen for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge var forholdsvis høy, 56 % (+2 prosentpoeng), sammenlignet med landsgjennomsnittet på 45 %.

Undersøkelsen viser regnskapstall fra totalt 861 bruk, herav 109 fra Nord-Norge.

Det finnes også en lang versjon av dette oppslaget.

I tillegg til opplysningene i dette oppslaget, har NILF på Internett også mye annen informasjon om driftsgranskingene 2008.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Øyvind Hansen.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 15.12.2009