Nytt fra NILF    
 
Om NILF
Kontakt oss
Pressemeldinger
Nytt fra NILF
Matvareindustri
og marked
Matpriser
Politikk og økonomi
Landbruket
Publikasjoner
Salg av materiell
og programvare
Seminarer
Kurs
Stilling ledig
Nettstedskart
Startsiden
English
 
Gyldig HTML 4.01
 
Gyldig CSS
 
 
 

Beregner kostnadseffektivitet av tiltak mot landbruksforurensning

Bilde

Buffersone i Østfold. (Foto: Helga Gunnarsdottir)

 

Målene i EUs vanndirektiv og norsk forvaltning er å oppnå god kjemisk og økologisk tilstand i vannområdet gjennom kostnadseffektive tiltak. NILF og Bioforsk jord og miljø gjennomfører nå i tråd med dette et prosjekt på oppdrag for ulike institusjoner i jordbruket (Statens landbruksforvaltning (SLF), Fylkesmennene i Østfold og Oslo og Akershus) som skal se på ulike tiltak mot fosforavrenning fra jordbruksarealer. Prosjektet involverer og engasjerer bøndene gjennom fokusgrupper, spørreskjemaundersøkelse og referansegruppemøter.

EUs Rammedirektiv for Vann legger føringer for forvaltning av vannressursene i Norge. Innen 2015 skal de vannområdene som inngår i første planperiode, ha oppnådd god kjemisk og økologisk status. For at tiltakene for å forbedre vannkvaliteten kan settes inn med størst mulig effektivitet, er det behov for å se på kostnader og effekter av alternative tiltak. Fylkesmennene i Østfold, Oslo og Akershus samt Landbrukskontoret i Follo er blant dem som har etterlyst et bedre grunnlag for hva ulike tiltak mot fosforavrenning koster for landbrukssektoren.

Beregninger av kostnadseffektivitet av tiltak mot fosfortilførsler til vann og vassdrag baseres på to estimater:

  1. vurdering/beregning av kostnader ved gjennomføring av tiltak og
  2. vurdering av effekten av tiltakene på fosfortransporten.

Både tiltakseffekter og kostnader kan variere med klima, dyrkingssystem, jordtype, terreng, men kostnader kan også variere med eksisterende ressurser på gården, arbeid utenfor og bondens holdninger og vurdering m.m.

For å ta hensyn til de komplekse sammenhenger gjennomføres prosjektet i de fire nedbørfeltene Leira, Bunnefjorden (Pura), Haldenvassdraget og Morsa. Nedbørfeltene representerer en nord-syd-gradient som er viktig i forhold til dyrking av høsthvete og utvikling av et dekkende plantedekke som reduserer erosjonsrisikoen i høsthvete på vinteren. Feltene representerer også ulike agronomiske vilkår for kornproduksjon og variasjon i økonomiske rammebetingelser.

Prosjektet legger opp til involvering og engasjement blant alle bøndene i vannområdene gjennom fokusgrupper og spørreskjemaundersøkelse. I tillegg hentes data og eksisterende kunnskap gjennom samarbeid med rådgivningstjenesten og tidligere arbeider.

Nylig ble det avholdt referansegruppemøte med godt oppmøte og konstruktive innspill fra sentrale aktører innen forvaltning, næringsorganisasjoner og rådgivning.

Prosjektet vil også indirekte legge grunn for kunnskap om mulige virkemidler og oppfølgning av andre miljøtiltak i jordbruket. Prosjektet skal avsluttes i 2010.

Bilde

Møte i referansegruppe i NILF, 25. september 2009. Fra venstre sitter: Karen Refsgaard (NILF), Jan Stabbetorp (Romerike landbruksrådgivning), Finn Grimsrud (Haldenvassdraget), Svein Skøien (Landbrukskontoret i Follo), Helga Gunnarsdottir (Morsa), Einar Korvall (Akershus bondelag), Tone Aasberg (FM Oslo og Akerhus) og Bjørn Huso (SLF).

 
Bilde

Møte i referansegruppe i NILF, 25. september 2009. Fra venstre sitter: Bjørn Gimming (Østfold bondelag), Johan Kollerud (SLF), Anita Borge (Pura), Ivar Tollan (Leira), Per Ove Lindemark (Forsøksringen SørØst), Tyra Risnes (FM Østfold), Asbjørn Veidal (NILF) og Marianne Bechmann (Bioforsk).

Se også oppslaget Kostnadseffektivitet av tiltak mot fosforavrenning hos Bioforsk.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Karen Refsgaard eller Asbjørn Veidal.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 07.10.2009