Betydelig bidrag fra tilleggsnæringer på enkeltbruk

Foto: iStockphoto

Andelen bruk som har omsetning over kr 20 000 på tilleggsnæring er 51 %. Tilleggsnæringer gir det høyeste resultatet på Østlandet, og det laveste i Nord-Norge og på Vestlandet. Det gir bedre lønnsomhet i å drive med tjenesteyting enn vareproduksjon. Tilleggsnæring i landbruket blir definert som næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, med basis i ressurssene på bruket. I denne artikkelen presentere de viktigste funnene fra registreringene om tilleggsnæringer i NILFs driftsgranskinger.

Figur 1 viser sammensetningen av samlet inntekt på alle bruk i driftsgranskingene i perioden 1998-2007. Bidrag fra tilleggsnæringene utgjorde i snitt 5 % av samlede inntekter i 1998, og 6 % i 2007. Jordbrukets andel av de samlede inntektene har gått ned fra 49 % i 1998 til 41 % i 2007, mens andelen fra lønnsinntekter, pensjoner og annet har økt i perioden.

Figur 1. Prosentvis fordeling av samlet inntekt på alle bruk i driftsgranskingene i perioden 1998-2007.

Tabell 1 viser at andelen bruk med omsetning på tilleggsnæring var 78 % av utvalget i driftsgranskingene (702 bruk) på landsbasis. Tabellen viser i tillegg at andelen bruk som har omsetning over kr 20 000 fra tilleggsnæring er 51 % (457 bruk). Andelen bruk med tilleggsnæring av minst dette omfanget er størst på Østlandet og lavest i Nord-Norge.

Figur 2 viser driftsoverskudd og omsetning i tilleggsnæring fra 2005-2007 fordelt på landsdeler. Figuren viser tall for ca 450 bruk i perioden, med omsetning over kr 20 000 i tilleggsnæringen.

Nord-Norge har gjort et stort hopp i omsetningen på tilleggsnæringer fra 2006 til 2007. På bruk med geit i Nord-Norge har driftsoverskuddet fra tilleggsnæringer økt med kr 18 500 fra 2006 til 2007. Noe av forklaringen kan være tilfeldigheter knyttet til relativt stor utskifting av bruk i vårt utvalg for landsdelen. Det er også foretatt store investeringer i tilleggsnæring på enkeltbruk, og tilskudd til investeringene kommer med i omsetningen. Årsaken er at flere bruk har satset på videreforedling av produkter fra geit. Dessuten var aktiviteten på tilleggsnæring svært lav på geitebrukene i utgangspunktet.

Omsetningen har økt i alle landsdeler i perioden, og er høyest i Rogaland og Agder, med et gjennomsnitt på kr 156 000. På Sør- og Vestlandet har imidlertid driftsoverskuddet gått ned i samme periode.

På Østlandet utgjør driftsoverskuddet 58 prosent av omsetningen i snitt for årene 2005-2007, mens tilsvarende tall for Vestlandet er 42 prosent. Årsaken til forskjellen mellom landsdeler er blant annet at utleiehus utgjør en stor del av tilleggsnæringene på Østlandet, og for den aktiviteten er det ofte store inntekter og lite kostnader. I Trøndelag har både driftsoverskudd og omsetning steget jevnt i perioden.

Figur 2. Omsetning og driftsoverskudd i tilleggsnæring per bruk fordelt på landsdeler. Bruk med omsetning over 20 000 kr i tilleggsnæringen (457 bruk i 2007). 2005-2007.

Figur 3 viser driftsoverskuddet fra tilleggsnæringer i perioden 2005-2007 fordelt på driftsformer, hvor alle bruk som har tilleggsnæring er med i beregningene. Driftsformen «annen tjenesteyting» har det høyeste driftsoverskuddet, med et snitt på kr 51 100 per bruk i perioden. «Annen tjenesteyting» omfatter i snitt 72 bruk som blant annet driver med Inn på tunet, saueklipping, klauvskjæring og lignende. Flest bruk driver med maskinkjøring, og overskuddet i driftsformen er i snitt kr 21 000 per bruk. Annen biologisk produksjon (som for eksempel hunde- eller hesteoppdrett), har negativt resultat alle årene, men det er usikre tall fordi det er få observasjoner.

Vareproduksjon har det laveste resultatet av de andre driftsformene, med et snitt på kr 7 700 per bruk i perioden. Det omfatter blant annet ved og videreforedling av kjøtt og melk. Bruk som driver med turisme, har hatt et økende driftsoverskudd i perioden, fra kr 33 300 i 2005 til kr 43 200 i 2007. Dette er også en liten gruppe, hvor antall bruk har økt fra 23 til 31 i perioden.

Figur 3. Driftsoverskudd per bruk i tilleggsnæringen på alle bruk med tilleggsnæring, fordelt på driftsformer, 2005-2007. Boksene over søylene sier hvor mange bruk som inngår i driftsformen i gjennomsnitt for perioden.

Figur 4 viser arbeidsinnsatsen i de ulike driftsformene. På bruk med turisme er det brukt i gjennomsnitt om lag 600 timer per bruk i tilleggsnæringen. På bruk med maskinkjøring har timeforbruket gått ned fra 147 til 102 timer per bruk i perioden.

Figur 4. Timer brukt i tilleggsnæring på alle bruk som har registrert timer i tilleggsnæringen. 2005-2007.

I tabell 2 har vi sett på driftsoverskudd per time i maskinkjøring og vareproduksjon fordelt på regioner i 2007. I gjennomsnitt for landet blir driftsoverskuddet kr 203 per time for maskinkjøring, med best resultat i Nord-Norge med kr 262 per time. Når det gjelder vareproduksjon er timesatsen betydelig lavere i alle regioner, med kr 54 per time i gjennomsnitt for landet. Østlandet har den høyeste timesatsen med kr 116 per time, mens Nord-Norge kommer ut med negativ timesats i vareproduksjon. Årsaken til det er blant annet at Nord-Norge tradisjonelt har hatt lite tilleggsnæringsaktivitet i forhold til resten av landet, men nå er imidlertid flere bruk i regionen i oppstartsfasen med ulike former for vareproduksjon. Det er grunn til å regne med at oppstarten medfører en periode med til dels betydelige kostnader og timeforbruk uten tilsvarende inntekter.

Tabell 3 viser driftsoverskudd per time i ulike tilleggsnæringsaktiviteter sammenlignet med driftsoverskudd per time i jordbruket. I 2007 kom jordbruket (gjennomsnitt av alle bruk i driftsgranskingene) ut med et driftsoverskudd på kr 99 per time. Maskinkjøring og annen tjenesteyting kommer betydelig bedre ut, med driftsoverskudd per time på hhv kr 194 og kr 163. Vareproduksjon er den driftsgreinen som kommer ut med det laveste resultatet, med kr 54 pr time.

Det har vært satset mye på utvikling av tilleggsnæringer i landbruket de siste årene. Resultatet fra driftsgranskingene viser at antallet av observasjoner av tilleggsnæring i landbruket har økt, og at bidraget til familieøkonomien fra tilleggsnæring har økt betydelig de siste 10 årene, men fortsatt ligger på rundt seks prosent. De er regionvise forskjeller både med tanke på type aktiviteter og lønnsomhet. Høyest driftsoverskudd finner vi på Østlandet og lavest på Vestlandet og i Nord-Norge. Grunnen er blant annet forskjell i type tilleggsnæring og hvilken fase i utbygging som dominerer i de ulike regionene. Lønnsomheten varierer mellom driftsgreiner, og aktiviteter med omsetning av tjenester ligger over jordbruket mens vareproduksjon ligger lavere målt i lønnsevne per time.

Tallene er hentet fra NILFs driftsgranskinger. Driftsgranskingene ser på brukerfamiliens totaløkonomi, hvor næringsaktivitet er en av flere kilder til familiens samlede inntekter. Næringsaktiviteten på bruket deles igjen inn i fire yrkesgreiner: jordbruk, skogbruk, tilleggsnæring og annen næring. NILF har siden 2005 gjort detaljerte registreringer av type og omfang av tilleggsnæringer.

Les mer i notatene Tilleggsnæringer og annen næringsaktivitet på yrkesmessig drevne gardsbruk og Næringsaktivitet på ulike typer landbrukseiendommer.

Se også Driftsgranskinger i jordbruket.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Siv Karin Paulsen Rye eller Torbjørn Haukås.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 07.09.2009