Tilpasset matmoms kan slanke overvektige nordmenn

«Over ti år kan den delen av befolkningen som forbruker mest usunne matvarer i gjennomsnitt kanskje gå ned så mye som fem kilo som følge av endringer i matmomsen,» sa professor Kyrre Rickertsen. Han presenterte forskernes foreløpige resultater på en konferanse for den internasjonale foreningen for landbruksøkonomer i Beijing nylig. Forskerne er tilknyttet NILF og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

I undersøkelsen har Rickertsen og Gustavsen valgt å justere momssatsene i tråd med det de mener er «gjengs anbefaling i norsk helsebyråkrati». De har dermed beregnet effekten av følgende: Avgiften på brus og søtvarer er økt fra matmomsnivå til vanlig nivå, dvs. fra 14 til 25 prosent. Avgiften på fisk, frukt og grønnsaker er fjernet, mens avgiften på for eksempel melk og kjøtt er uendret på 14 prosent. Først har forskerne beregnet effekt på forbruk i kg pr år, deretter er kg forbruk omregnet til kg kroppsvekt ved hjelp av ernæringsfysiologer. En årlig reduksjon i gjennomsnittlig vekt for den mest utsatte gruppen på 0,5 kg er det beregnede resultatet for økt moms på brus alene. I tillegg kommer effektene av de andre endringene.

Resultatene ble positivt mottatt i en internasjonal forsamling av forskere og andre fagfolk. Noen bemerket at den såkalte «fat tax», en avgift på matvarer som bidrar til overvektsproblemet, har vært diskutert i USA i mange år uten resultat. Den norske forskningen burde være et interessant innspill til amerikansk håndtering av et av nasjonens største helseproblemer.

Et av spørsmålene i diskusjonen var om det er politisk realistisk at norske myndigheter vil kunne tilpasse matmomsen. Hva med hensynet til fattige deler av befolkningen med høyt forbruk av for eksempel rimelige brus- og sukkerholdige varer, og hva med eventuelle bortfall av momsinntekter? Rickertsen svarte at effekten for samlede momsinntekter ikke nødvendigvis trengte å være negativ, og samtidig at det vil være en fordel for også den fattige delen av befolkningen å bli belønnet for å spise sunnere. Han hadde heller ikke hørt noen argumenter fra personer som arbeider med norsk finanspolitikk, som skulle tilsi at det ikke kan foretas justeringer i matmomsen. Vi har allerede en differensiert moms. Men systemet kan ikke gjøres for finmasket. Ingen spør for eksempel om den enkelte bok er god nok til å fortjene momsfritak, sa han.

Professor Nayga ved University of Arkansas og samtidig tilknyttet NILF, presenterte undersøkelser av effektene av matmerking i USA. Disse resultatene var langt mindre lovende for arbeidet med å bekjempe fedmeproblemene. I USA er matmerking lovpålagt. Merkene skal fortelle forbrukerne om hvor mye mettede fettsyrer, kalorier osv. de mottar pr porsjon av hver enkelt matvare. Det er stilt strenge krav til utformingen av merkene.

En nærliggende konklusjon er at endringer i merverdiavgiften på matvarer, og med dette endringer i forbrukerpriser, har større effekt på folks helse enn varedeklarasjon. Forskerne understreker imidlertid at dette er foreløpige resultater som kun foreligger i form av arbeidsdokumenter. Den norske studien, som er finansiert av Norges forskningsråd, dreier seg bl.a. om å kartlegge folks atferd og preferanser i hypotetiske valgsituasjoner. I praksis vil resultatene avhenge av hvilke andre tiltak som samtidig benyttes. «Dessuten er det en forutsetning at redusert forbruk av de fetende matvarene ikke samtidig fører til mindre fysisk aktivitet eller økt konsum av andre ugunstige varer,» sier professor Rickertsen.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Geir W. Gustavsen.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 27.08.2009