Kvoteomsetning vil føre til lavere totalkostnader i melkeproduksjonen

Ved kvoteomsetning antas at de totale foretaksøkonomiske kostnadene reduseres ved at kvotene overtas av produsenter med lavere kostnader. Dersom det er samsvar mellom foretaksøkonomiske og samfunnsøkonomiske kostnader, vil kvoteomsetning føre til en samfunnsøkonomisk effektivisering av melkeproduksjonen.

Salgssummen ved kvotesalg er betaling for tapte framtidige inntekter for de som selger. Det er grunn til å tro at kvoteomsetning fører til at flere vil slutte, og at noen vil slutte tidligere. Relativt fri kvoteomsetning vil trolig også føre til at noen kjøper mer kvote enn de ellers kunne ha gjort. Kvoteomsetning kan derfor føre til raskere strukturendring enn det en ville fått ved andre måter for å omfordele kvote. I den grad effektivisering er et overordna mål, er derfor kvoteomsetning rasjonelt. Dersom det er andre politiske mål ved melkeproduksjonen, er ikke fri kvoteomsetning like gunstig. Administrativ omfordeling kan da være en bedre måte for å oppnå ønskede effekter.

Kvoteomsetning fører til at noe av rasjonaliseringsgevinsten «forsvinner» ut av melkeproduksjonen. Hvem som får rasjonaliseringsgevinsten er bl.a. avhengig av om midler som blir «frigjort» på grunn av strukturendringer, «deles ut» til de som er igjen i næringa, eller om de «trekkes inn» i jordbruksforhandlingene. Det er derfor ikke gitt hvordan effektene av kvoteomsetning og strukturendringer fordeler seg på de som slutter og de som blir igjen, og mellom produsenter, forbrukere og staten.

I notatet presenteres en metode for å beregne hva melkeprodusenter maksimalt kan betale for å kjøpe kvote, og en gir eksempler på hvordan maksimal pris er avhengig av lønnsomheten i produksjonen, ressurstilgangen på bruket, tidsperspektiv på kvotekjøpet, rentenivå og regler for salg av melkekvoter.

En partssammensatt arbeidsgruppe vurderte i 2006-2007 omsetningsordningen for melkekvoter. NILF fikk i oppdrag å belyse enkelte sider ved kvoteomsetning og gi innspill til arbeidsgruppen på utvalgte temaer: foretaksøkonomisk lønnsomhet ved kvotekjøp, samfunnsøkonomisk effektivitet, konsekvenser for strukturutvikling og melkeproduksjonen som næring, og tap ved at driftsbygninger går ut av bruk «for tidlig» som følge av kvoteomsetning. En sammenstilling av innspillene ble lagt ved arbeidsgruppas rapport.

Notatet Omsettelige melkekvoter. Betalingsevne og effekter er en bearbeidet versjon av det materialet. Endringene består bl.a. i at vi har utvidet den teoretiske og metodiske drøftingen, kontrollert og forenklet beregningene, presisert forutsetningene og revidert teksten. Konklusjonene er i hovedsak som i det materialet som ble overlevert til avtalepartene. Kvoteleie, som ble innført ved jordbruksoppgjøret i 2008, er bare indirekte drøftet i notatet.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Agnar Hegrenes.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 23.06.2009