Samdriftene har full nytte av stordriftsfordelene

I denne artikkelen sammenligner vi samdrifter i melkeproduksjon med vanlige melkebruk av samme størrelse som var med i NILFs driftsgranskinger. I undersøkelsen inngår kun samdrifter med 2 eller 3 deltakere, i alt 33 samdrifter i 2006 og 28 i 2007. Antall årskyr var i gjennomsnitt henholdsvis 35,9 og 37,5 for de to årene. Sammenligningsgruppen av store melkebruk besto av 33 bruk i 2006 og 35 bruk i 2007, med henholdsvis 36,0 og 38,5 årskyr.

Tabellen nedenfor viser noen utvalgte tall for de to gruppene.

Samdriftene oppnådde både i 2006 og 2007 høyere vederlag til alt arbeid og egenkapital pr årsverk enn andre melkebruk av samme størrelse. Også når en sammenlignet med alle melkebrukene i materialet og kontrollerte for forskjeller i melke- og kjøttmengde og region, kom samdriftene best ut, men forskjellen var ikke statistisk sikker. Materialet tyder på at det er en positiv effekt for samdrift, men regelendringer fra 2004 til 2007 har bidratt til at lønnsomheten for nye samdrifter er svekket.

For gjennomsnittsbruket i melkeproduksjon var vederlaget til arbeid og egenkapital pr årsverk i 2007 kr  83 200. Samdriftene har nesten 40 % større vederlag, og ved å gå sammen i ei samdrift vil dette kunne gi små bruk muligheten til å ta ut stordriftsfordeler. To gjennomsnittsbruk vil ha en størrelse på 38,4 årskyr mot 37,5 årskyr i gjennomsnitt for samdriftene.

I 2007 ble kvoteåret endret fra årsskiftet til slutten av februar, og det kunne produseres uten kvotebegrensninger i januar og februar. Det ble senere i året bestemt at det kunne produseres 10 % over kvoten uten å betale overproduksjonsavgift i kvoteåret mars 2007/februar 2008. Muligheten for å produsere mer melk kom på kort varsel, slik at ikke alle produsenter hadde like store muligheter til å øke produksjonen. De store melkebrukene økte omsatt melkemengde med nesten 12 %, mens samdriftene omsatte 7 % mer melk enn året før. Begge gruppene har hatt en sterk økning i omsetningen av kjøtt og livdyr fra 2006 til 2007.

Tilskuddene økte med kr 59 700 (15 %) for de store melkebrukene og med kr 51 100 (9 %) for samdriftsbrukene. Noe av forskjellen skyldes at driftstilskuddet for melk hos samdriftene er redusert med kr 12 500 fra 2006 til 2007. Totalt sett har samdriftene kr 194 700 mer utbetalte tilskudd enn de store melkebrukene i 2007. Mye av denne forskjellen ligger i driftstilskudd for melk som for mange samdrifter utbetales etter gamle regler slik at de får driftstilskudd med grunnlag i to enkeltbruk. Andre årsaker er mye større areal i drift som utløser større areal- og kulturlandskapstilskudd, større kjøttproduksjon som fører til mer utbetalt distriktstilskudd for kjøtt, flere dyr som gir høyere grunnlag for produksjonstilskudd for dyr og litt mer utbetaling av diverse andre tilskudd.

De variable kostnadene økte med 11 % for samdriftene og 14 % for de store melkebrukene. I kroner var økningen henholdsvis kr 69 800 og kr 78 700. Størst var økningen for kraftfôrkostnadene, dette skyldes i stor grad økningen i produksjon av både melk og kjøtt, økningen er lik for begge gruppene med kr 43 500.

De faste kostnadene er noe større hos samdriftsbrukene enn enkeltbrukene av samme størrelse, spesielt kostnadene til driftsbygninger. Dette er ikke unaturlig da mange samdrifter bruker to driftsbygninger, en til melkekyr og en til ungdyra. Da blir det gjerne høyere kostnader enn om det brukes kun én litt større driftsbygning. Kostnadene til vedlikehold for både maskiner og driftsbygninger er størst hos samdriftene. Økningen i samla faste kostnader fra 2006 til 2007 er størst hos de store melkebrukene med en økning på 10 % mot 8 % hos samdriftene.

Arbeidsforbruket er noe større hos samdriftene enn hos de store melkebrukene. Dette kan forklares med at samdriftene har mindre rasjonelle enheter med bruk av to driftsbygninger hos mange samdrifter. Samdriftene har større jordbruksareal, og de har en litt større produksjon av annet storfekjøtt som krever mer arbeidsinnsats. Samdriftene hadde et arbeidsforbruk på 130 timer per årsku i 2006 og 127 timer året etter. Tilsvarende tall for de store melkebrukene var 120 timer pr årsku i 2006 og 116 timer pr årsku i 2007.

Samdriftene har større areal enn de store melkebrukene, mens avling pr dekar er lavest på samdriftene Noe av avlingsforskjellen kan forklares med at mange av de store melkebrukene ligger på flatbygdene på Østlandet, Jæren og i Trøndelag, mens samdriftene er mer spredt over hele landet og kan derfor ha noe dårligere naturgitte forhold Dette kan også forklare at det totale arealet er en god del større hos samdriftene enn hos de store melkebrukene.

Samla eiendeler i jordbruket for samdriftene økte fra kr 3 925 700 i 2006 til kr   556 400 i 2007, en økning på 16 % Tilsvarende tall for de store melkebrukene var kr 3 946 600 i 2006 og kr 4 672 300 i 2007, en økning på 19 %. Mer innsatt kapital, blant annet i mer moderne driftsbygninger og litt større enheter kan også være med å forklare at arbeidsforbruket pr årsku har gått ned.

Egenkapitalprosenten for samdriftene har gått ned fra 48 i 2006 til 42 i 2007. De store melkebrukene har motsatt utvikling, her har egenkapitalprosenten økt fra 46 til 49. For alle melkebruk var egenkapitalprosenten 55 i 2006 og 57 i 2007. Både samdriftene og de store melkebrukene har litt større gjeldsbelastning enn hva som er tilfellet for alle melkebrukene.

2007 var et spesielt år for melkeproduksjon i og med at det kunne produseres utover kvote og det var gode priser for produktene. Men vi ser at det var betydelig økning i kostnadene, og det er lagt opp til at driftstilskuddet for melk på samdriftsbruk skal reduseres også i 2008. Vi vil etter hvert få med flere samdrifter som er godkjent etter 1.7.2004, og som derfor får beregnet tilskudd som enkeltbruk. Det fører til mindre tilskuddsutbetalinger for samdriftene og det er derfor usikkert om regnskapsundersøkelser for senere år vil kunne bekrefte positiv lønnsomhetseffekt av samdrift i melkeproduksjon.

NILF har siden regnskapsåret 2005 gjennomført regnskapsundersøkelser for samdrifter i melkeproduksjon. I alle disse tre årene har samdriftene ligget høyere enn enkeltbruk av samme størrelse i vederlag til alt arbeid og egenkapital pr årsverk. Statistisk sett er ikke forskjellene mellom samdrifter og enkeltbruk signifikante i noen av årene. Det betyr at forskjellene mellom de to typene av melkebruk ikke med sikkerhet kan tilskrives forskjellen i organisasjonsform.

Les mer i notatene Samdrifter i melkeproduksjon 2005. Regelverk, organisering og regnskapsresultater og Samdrifter i melkeproduksjon - regnskapsresultater 2006. Se også Driftsgranskinger i jordbruket.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Svein Olav Holien eller Torbjørn Haukås.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 07.05.2009