Samdrift svekker kvinners stilling

Prosjektleder Ellen Marie Forsberg

Etablering av samdrifter bidrar til at færre kvinner deltar i landbruket. Det viser en fersk utredning NILF har gjort på oppdrag for Landbruks- og matdepartementet.

Notatet konkluderer med at etablering av samdrifter ikke har noen positiv innvirkning på å styrke kvinners deltakelse i landbruket. Sammenlignet med menn, eier odelskvinner i mindre grad gårdsbruket sjøl om de har odel, de deltar mindre i den daglige drifta, de jobber sjeldnere på gården og i samdrifta og de har i mindre grad deltatt i etableringa av samdrifta. Odelskvinnens partner deltar i mye større grad i drifta og samdrifta enn odelsmennenes partnere. Etablering av samdrifter har ikke styrket kvinners deltagelse i landbruket, snarere tvert imot.

Mannsdominans

Landbruket er ei mannsdominert næring, og samdriftsetableringer har langt på vei forsterket dette mønsteret. Våre funn tyder på at samdriftsetableringa, og den spesialiseringa dette innebærer, reduserer kvinnenes deltakelse og dermed også innflytelse i landbruket. Det er viktig å understreke at det er flere parallelle utviklingsprosesser som har innvirkning på kvinners posisjon innad i landbruket. Ser vi imidlertid på samdriftene, er det et klart mønster i vår undersøkelse at kvinner deltar mindre i etablering av samdriftene og i gårdsdriften i etterkant av samdriftsetableringene. Kvinnene, enten de har odel eller er partner til en odelsperson, arbeider i mye større grad utenfor bruket.

Økonomien avgjør

Det er uvisst om samdriftsetableringer bidrar til bedre økonomi i landbruket. Presset i landbrukssektoren gjør at gårdbrukerne er avhengige av eksterne inntekter. Vår undersøkelse viser at det i større grad er kvinnene som velger å jobbe utenfor bruket, uansett om de har odel eller er partner med en odelsperson. Samdriftsetablering, som en form for storskaladrift, bidrar til at kvinnene forlater landbruket og går over i annet arbeidsmarked. Samdriftsetablering gjør også landbruket mer teknisk krevende. Kvinnene tar ikke lenger del i denne prosessen i like stor grad som mennene. Skal en gjøre investeringer i nye maskiner, kreves erfaring fra daglig drift. En økende andel kvinner jobber utenom bruket, på heltid og deltid. De kan derfor ikke bidra på lik fot med mannen lenger i faglige diskusjoner. Mjølkerobot og annet nytt, teknisk utstyr gjør fjøsstellet og andre arbeidsoppgaver i samdrifta enklere, men krever også en omfattende kompetanse og teknologisk innsikt på daglig basis. For mange kvinner heves derfor terskelen for deltagelse i samdrift.

Småbruk drives av kvinner

Strukturrasjonaliseringen i retning av større og færre bruksenheter, går utover kvinneandelen i landbruket fordi kvinnene som i dag utgjør ca 14 prosent av det totale antallet bønder i Norge, fortrinnsvis driver og eier de mindre gårdsbrukene. Strukturrasjonaliseringa kan dermed sies å ha en negativ innvirkning på kvinners deltakelse i landbruket.

Kvinnebøndene trives med samdrift

Noen få kvinner har hovedansvar for gårdsdrifta også i samdrift, og disse fremhever fordelen ved å ha ei slik organisering. Samdrift er for de en ideell løsning, som gjør dem mer fleksible og gir tid til familie og barn, på lik linje med andre familier. «Det gir en enorm trygghet å være i samdrift for kvinner med barn,» sier ei kvinne i undersøkelsen. Ei anna kvinne slår fast at: «Jeg ville aldri drevet med mjølk hvis jeg ikke hadde vært i samdrift.»

Se hele notatet Kvinners deltakelse i samdrift.

Se også oppslag om saken i artiklene Skyver kvinnene ut i Klassekampen 16.03.2009 og Samdrift gir færre kvinner i landbruket i Norsk Landbruk.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ellen Marie Forsberg.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 16.03.2009