Entreprenørskap - jo mer, jo bedre?

Myndigheter og folk flest ser på entreprenørskap, i form av å starte nye bedrifter, som svært viktig for nyskaping, tilgang på flere og mer spennende jobber og til å fremme økonomisk vekst. Mange blir bekymret når tall fra Statistisk sentralbyrå og GEM (Global Entrepreneurship Monitor) viser dalende interesse for entreprenørskap. Men er færre nyetableringer nødvendigvis et svakhetstegn?

I virkeligheten er mange av forestillingene våre om entreprenørskap basert på vranglære. I boken The Illusions of Entrepreneurship har den amerikanske entreprenørskapsprofessoren Scott Shane listet opp og forklart &171;sannhetene&187; om entreprenørskap. Boken bygger på erfaringer fra flere land.

Nyskaping

Den mest kostbare oppfatningen er at høye etableringsrater uansett er bra. Ifølge Shane er dette lite gjennomtenkt. Mange typiske nyetableringer kan sløse med ressurser fordi de i gjennomsnitt er mindre produktive enn eldre bedrifter. En typisk oppstartsbedrift har ingen vekstplaner og forblir oftest små.

Nyskaping skjer like gjerne hos de etablerte, og økt etableringstakt kan redusere økonomisk vekst. I så fall er det neppe lurt med generelle tiltak som skattelette i oppstartsfasen. Det kan oppmuntre mange til å starte bedrifter i bransjer hvor det er lett å etablere seg og hvor mange nærmest er dømt til å mislykkes. Forfatteren oppfordrer til økt fokus på de ekstraordinære entreprenørene, og mindre på de typiske.

Sin egen herre

Ifølge Shane går det da også heller dårlig med en typisk bedriftsetablering. I rike land forsvinner ofte halvparten av dem innen fem år, og færre enn en av tre kan feire tiårsdagen. Få av de forsvunne går konkurs, men de fleste vurderer forsøket som mislykket. De som klarer seg ville i gjennomsnitt ha tjent adskillig mer ved å arbeide et annet sted. I tillegg har entreprenøren lengre arbeidsdager, mer ustabil inntekt og færre trygderettigheter enn ansatte.

Gitt dette lite lukrative bildet, hvorfor blir bedrifter likevel startet? Det har vist seg at selvstendige bedriftseiere trives bedre med arbeidet sitt enn ansatte. Å være sin egen herre gir mer frihet, fleksibilitet og kontroll over eget liv og arbeid. Dessuten er entreprenørskap en av få mulige veier til rikdom. Men da må en tilhøre de ytterst få som lykkes ekstremt godt.

Hva må til?

Hva skal til for å lykkes? Større bedrifter som er startet på fulltid - gjerne av en gruppe entreprenører - med gjennomarbeidet forretningsplan og som etableres i nye markeder i stedet for å følge etter andre, har økt sjanse for å overleve, vokse og tjene penger. De som legger vekt på markedsføring, økonomistyring og unngår å konkurrere på pris gjør det bedre enn andre. Det samme gjør bedrifter som startes opp av personer med utdanning, har arbeidserfaring fra bransjen og har som mål å tjene penger.

Erfaring fra en tidligere bedriftsetablering er til hjelp. Noe av det viktigste er å velge en gunstig bransje. Her finnes selvsagt ingen endelige svar, men teknologiintensitet, muligheter for å hindre etterligninger og voksende markeder har betydning.

Selv om boken til Shane ved første øyekast neppe begeistrer hverken entusiastiske etablerere eller næringspolitikere, gir den et godt innblikk i entreprenørskapets realiteter. Den kan bidra både til at entreprenører øker sjansene for å overleve og lykkes økonomisk og til å berolige politikere som unødig blir skremt av at stadig færre starter sin egen bedrift.

Sakset fra Aftenposten. Les kronikken i Aftenposten.

Av Ola Flaten og Asbjørn Veidal.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 11.03.2009