Risiko i økologisk jordbruk

NILF har i samarbeid med Bioforsk Økologisk (tidligere Norsk senter for økologisk landbruk) og Norges veterinærhøgskole publisert rapporten Risiko og risikohandtering i økologisk jordbruksproduksjon. Rapporten markerer avslutningen av det treårige forskningsprosjektet med samme navn som rapporten.

Gardbrukere har aldri full kontroll over de tallrike faktorene som påvirker drifta, og usikre framtidige konsekvenser innebærer risiko. Mange gardbrukere tenker mest på de ugunstige situasjoner de kan bli utsatt for, som for eksempel kan skyldes avlingssvikt, naturkatastrofer, prisfall eller uheldige politikkendringer.

Få har studert risiko ved økologisk gardsdrift. Hovedmålet med dette prosjektet var å øke kunnskapen om risiko og risikohandtering innenfor økologisk jordbruksproduksjon i Norge.

Undersøkelser i prosjektet har vist at:

• Politiske endringer (i priser, tilskott, skatter, avgifter, dyrevelferdskrav etc.) ble oppfattet som alvorligste risikokilde for økologiske så vel som konvensjonelle gardbrukere.
• God likviditet («å ha penger på bok») ble sett på som viktigste tiltak for å handtere risiko.
• Flere økologiske enn konvensjonelle brukere hadde som viktig mål for gårdsdrifta å drive miljøvennlig og bærekraftig. For begge grupper handlet gardsdrift om mer enn å tjene mest mulig.
• De nye økologiske produsentene som la om i 2000 eller senere, var mer pragmatiske og økonomisk orienterte enn de som har drevet økologisk fra 1995 eller tidligere.
• Bare fire prosent av de konvensjonelle brukerne hadde planer om å legge om til økologisk drift.
• Færre økologiske enn konvensjonelle mjølkekyr blir registrert med sjukdomsbehandlinger. Ved å korrigere for forskjeller i egen helsehandtering (som ikke blir registrert), kunne det ikke lenger påvises at økologiske kyr var friskere.
• Økologisk plantedyrking svarte seg bedre enn konvensjonell drift, sjøl om avlinger og inntekter svingte mer mellom år.

Flere resultater er beskrevet i rapporten Risiko og risikohandtering i økologisk jordbruksproduksjon. Denne består av to deler: en samlerapport og en egen del med vedlegg. Samlerapporten gir en oversikt over datakilder og metoder som er brukt i prosjektet samt oppnådde resultater. Ytterligere detaljer finnes i vitenskapsartiklene fra prosjektet. En rekke av disse er vedlagt rapporten.

For nærmere informasjon om resultater fra prosjektet, ta kontakt med Ola Flaten eller Gudbrand Lien.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 18.01.2006