NILF søker for tiden etter seniorrådgiver til å jobbe med prosjekter knyttet til økonomiske og politiske forhold innenfor landbruks- og matvaresektoren. I tillegg etter søker vi etter økonomisjef.

Det er kun en liten del av befolkningen som er tilstrekkelig fysisk aktive og som spiser nok frukt og grønt. Blant de av oss som fremdeles har forbedringspotensiale, er sosioøkonomiske faktorer veldig viktig for hvilke valg vi tar. I den gruppen av befolkningen med høyt inntak av frukt og grønt og høy fysisk aktivitet er den sosioøkonomiske statusen mindre viktig for valgene.

NILF søker økonomisjef som skal videreutvikle og ivareta våre økonomi- og relaterte støttefunksjoner i en effektiv prosjekt- og kunnskapsorganisasjon.

Brukarar med høge maskinkostnader har jamt over låg lønsemd, og dei blir ikkje best på sau. Det er eit funn i ein ny studie kor forskarar har sett på kva faktorar som medverkar til skilnader i lønsemd mellom bruk med sauehald, og kva brukarane sjølve kan gjere for å betre drift og økonomi. 

Seminaret vil fokusere på hvilken betydning grønn innovasjon har for økonomisk utvikling av jordbruk og distrikt. Det knyttes opp til EUs fokus på en kunnskapsbasert bioøkonomi, klima- og energipolitikk som støtter opp om en lavkarbon-økonomi og spørsmål om effektiv produksjon.

Norsk matproduksjon må forberede seg på sterkt kostnadspress i årene som kommer. NILF samarbeider med matindustrien for å identifisere løsninger. Som et ledd i arbeidet drøftet Ivar Pettersen det norske handlingsrommet på NHO Mat og Bio sitt næringspolitiske seminar 25. november. Blant temaene var prisen på norsk kraftfôr.

Det internasjonale pengefondets (IMF) råvareprisindeks viser nedgang for matråvarer i 2011. Prisen på svinekjøtt gikk opp med hele 22 prosent. Utsiktene for matråvareprisene i 2012 er preget av stor usikkerhet.

Verdiskapinga frå jordbruket i Agder er rekna til 358,7 mill. kr i 2009. Det er ein auke på 27 mill. kr frå 2006. Samstundes er jordbruksareal og produksjonsomfang redusert i dei to Agder-fylka. Sysselsettinga i jordbruket er redusert med 369 årsverk i same perioden.

SSB sin totale konsumprisindeks viser en prisøkning på 0,2 prosent fra desember 2010 til desember 2011. Underindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarer viser til sammenligning en reduksjon på 0,2 prosent i samme periode.

Reiser meldinga om landbruks- og matpolitikken dei sentrale utfordringane og spørsmåla for landbruket og for landbruks- og matpolitikken dei komande åra, og tilviser meldinga dei riktige løysingane og retningane? Det er mellom spørsmåla som eit forskarpanel skal søkje å svare på i eit seminar på Høgskolen i Nord-Trøndelag måndag 16. januar 2012.

For EU-landene (EU27) samlet var økningen på 6,7 prosent. Økningen skyldes økte inntekter kombinert med lavere arbeidsforbruk.

Bondefamilien bruker stadig færre timer på gårdsarbeid, og det er gårdbrukerens partner som i størst grad har redusert antall arbeidstimer fra 1990 til 2009. Men selv om bondens partner i dag bidrar mindre i gårdsarbeidet, utgjør det likevel en forskjell for bonden og gårdbrukerfamilien om partneren har interesse for gårdsdriften, eller om han eller hun holdes helt utenfor det som skjer på gården.

Handelen med klimakvoter ser ut til å være potensielt skadelig, ja til og med katastrofalt, for bygdesamfunn i fattige land. Det skriver NILF-professor John Bryden, og viser til behovet for mer forskning om økonomiske og sosiale virkninger av store investeringer i fornybar energi.

Det internasjonale pengefondet (IMFs) matråvareprisindeks gikk ned med 0,7 prosent i november. Indeksen har gått ned sammenhengende siden august. Rekordstore kornavlinger i 2011, økonomiske problemer i Europa og en relativt sterk dollar bidrar til synkende råvarepriser.

Det er variasjon mellom dei ulike landsdelane viser resultata frå dei årlege driftsgranskingane utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Jordbruksinntektene auka med om lag 16 400 til kr 227 400 per årsverk frå 2009 til 2010. Viktige årsaker til auken var betre kornavlingar i, høgare pris på mjølk, auka tilskot og auka produktivitet. Dette er eit av resultata frå dei årlege driftsgranskingane utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Driftsgranskingane omfattar rekneskapstal frå 835 bruk fordelt over heile landet.

Markedsregulering ble til under krisen på 1930-tallet. Omsetningsloven sørget for at bønder stod sammen i samvirker. Loven har overlevd – så langt inntil «smørkrisen» av 2011. I følge Stortingsmeldingen om landbrukspolitikken vil den fortsatt være en pilar under landbrukspolitikken. NILF-notat 2011-8 «Regulering for organisering - markedsregulering i kjøttsektoren» drøfter markedsreguleringsordningen for kjøttvarer.

Den totale konsumprisindeksen fra SSB viser uendrede priser i november. Prisen på mat og alkoholfrie drikkevarer gikk imidlertid ned 0,6 prosent. Innen hovedgruppene av mat- og alkoholfrie drikkevarer var prisnedgangen størst på frukt og grønt med en reduksjon på 6,0 prosent.

NILF har oppdatert selvforsyningsberegningene for 2010 og den er 46 prosent. NILF har også regnet ut andelen av maten som er produsert i norsk jordbruk på norske fôrråstoffer for perioden 2000 – 2010. Det er en svak tendens til økende andel import av fôr til norske dyr.

Animalske matvarer som melk bidrar med over dobbelt så høye klimagassutslipp, og kjøtt med 15 gange så høye klimagassutslipp som vegetabilske matvarer. Dette skyldes at mye energi tapes når gras og proteiner omsettes i vommen på kua. Især forbrukeren kan bidra til reduksjon.

For både avlingar, økonomiske resultat og prisar var det større variasjon mellom verksemder enn frå år til år innan same verksemd. Det viser ein ny studie der forskarar har undersøkt rekneskapsdata for verksemder innan jordbruk og lakseoppdrett.

Direkte tilbakemeldingar er viktigaste grunn for å selje gjennom Bondens marknad, opplyser tilbydarar. I ein ny artikkel har NILF-forskarar sett nærare på kvifor verksemder sel på Bondens marknad samt kjenneteikn og skilnader på verksemder ut i frå dei motiva dei hadde til å selje.

Økt saldoavskrivning for husdyrbygg og enkle bygningskonstruksjoner og økt jordbruksfradrag. Det er noen av endringene i statsbudsjettet som er særlig relevante for jordbruket. NILF har sett nærmere på relevante skatte- og avgiftsendringer i Statsbudsjettet for 2012 og noen virkninger av disse for jordbruket.

Matkjedeutvalet avgrensa arbeidet sitt slik at den typiske konkurransepolitikken og landbrukspolitikken fall utanfor.

Det internasjonale pengefondet (IMFs) matråvareindeks gikk ned med 5,6 prosent i oktober, og dermed fortsatte nedgangen fra september, da prisindeksen gikk ned med 3,5 prosent. Økonomisk usikkerhet og gode avlinger er hovedårsaken til prisnedgangen.

Prisene gikk ned med 0,1 prosent i oktober i følge den totale konsumprisindeksen fra SSB. Størst prisnedgang var det innen post- og teletjenester med en nedgang på 1,1 prosent. Konsumprisindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk ned med 0,5 prosent. Blant hovedgruppene innen mat- og alkoholfrie drikkevarer var nedgangen størst på meierivarer med en prisnedgang på 1,1 prosent. Prisindeksen på kjøtt økte imidlertid med 1,5 prosent, men det er store forskjeller på de ulike kjøttslagene.